I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Selvmedfølelse: Selvmedfølelse er en av nøkkelkomponentene i selvaksept. Dette innebærer å behandle deg selv med vennlighet, forståelse og omsorg, spesielt i tider med vanskeligheter eller feil. For å oppnå selvmedfølelse, må du utvikle en mild og støttende indre stemme. Dette kan gjøres ved å gi deg selv ord til oppmuntring og trygghet når du møter problemer eller tilbakeslag. En god måte å utvikle en forståelsesfull indre stemme på er å trene som å skrive brev til deg selv fylt med vennlighet og varme forstyrrer selvaksepten betydelig. For å overvinne det, må negative overbevisninger om deg selv stilles spørsmålstegn ved og utfordres, slik at du deretter kan erstatte dem med mer realistiske og tilpasningsdyktige overbevisninger. Aksepterer svakheter og mangler. Å erkjenne at sårbarhet er en naturlig del av den menneskelige opplevelsen gjør at du kan forlate behovet for konstant selvkontroll og utmattende forbedring (jeg snakker om overtilfredshet i denne prosessen For å akseptere dine svakheter og mangler, er det viktig å). utfordre holdningene som forbinder disse svakhetene og manglene med uunngåelig fiasko eller til og med fiasko. Å omforme sårbarheten din som en kilde til styrke som dyrker mot og personlig vekst hjelper deg å oppnå selvaksept. Å akseptere ufullkommenheter innebærer også å tillate deg selv å gjøre feil, reflektere over opplevelsen av å gjøre dem, og erkjenne at feil er nødvendige skritt mot personlig vekst: Ofte blir mange av oss holdt til uoppnåelige standarder, noe som opprettholder negativ selvprat. undergraver følelsen av egenverd. Å endre interne standarder til mer realistiske og utvikle et mer realistisk verdensbilde skaper rom for utvikling av selvaksept. Å sette realistiske forventninger inkluderer å erkjenne våre begrensninger, ikke ignorere våre prestasjoner, og la oss selv lære og vokse i vårt eget tempo. det er verdt å huske at vi alle er mennesker og har våre styrker og svakheter, og at fremgangen ikke alltid er lineær. Ved å akseptere vår sanne vei og dyrke varme og vennlighet mot oss selv mens vi beveger oss langs denne veien, skaper vi forutsetninger for selvaksept og personlig vekst..