Nesten hver voksen, på en eller annen måte, anser seg selv som tilpasset livet sitt. Denne egnetheten refererer til evnen til å skape relasjoner, gå på jobb, oppdra barn, drive hverdagen, studere, skape en vennekrets, ta vare på helsen, reise, løse felles problemer og ha det gøy. Ja, det er livshendelser som traumer, frustrasjoner, tragedier, livskriser som foruroliger nesten alle. Men vi vil ikke røre dem foreløpig, la oss ta det vanlige livet. Så enhver person må hele tiden skape og utvikle sitt eget motivasjonssystem. Du er kanskje ikke klar over dette, men dette er helt sant. Se selv. Nesten alle jevnlig eller med jevne mellomrom ønsker ikke å gå i barnehagen. Fordi du trenger å reise deg, fordi du trenger å adlyde lærerne, fordi du ikke kan ta lekene dine dit, fordi det er en sånn og sånn gutt eller jente du ikke liker. Og av mange andre grunner. Men så kommer skolen. Og det er allerede vanskeligere å gå i den. Vi må skape motivasjon ikke bare for å gå, men også for å studere, skrive prøver, forstå komplekse fag og bestå eksamener. Og for de fleste er det mye vanskeligere å gå på skole enn å gå i barnehage og så på universitetet. Å gå der er enda vanskeligere. Programmet er mange ganger vanskeligere, og det samme er kravene. Dessuten er det opp til lærerne dine, det er ingen foreldre som alltid er klar over studiene dine og kan snakke med læreren. Alt selv, alt ansvar for å studere ligger allerede på deg. Det er fare for utvisning og tidlig oppsigelse. Pluss at nivået av fristelser er mye større. Og igjen må vi se etter ny, større motivasjon. Og så jobbe. Det er et helt annet nivå av etterspørsel, et helt annet nivå av ansvar, jobbansvar, KPI, effektivitet, standarder, bonuser, som avhenger av nivået på tjenester, varer eller transaksjoner. Og også konkurranse, makroøkonomi, geopolitikk, sjeldne ferier og konstant press. Motivasjonsnivået må tas til et kosmisk nivå sammenlignet med en vanskelig skole. Og så stifter du familie. Og motivasjonen igjen må styrkes. Ansvar er ikke bare for deg selv. Indre og ytre konflikter, ulike behov, ulike karakterer som må tas hensyn til. Grafer som må tilpasses hverandre. Et hav av følelser, hvor det ikke bare er et sted for lykke, men også for angst, harme, sinne, skam, skyldfølelse, ensomhet. Vi må tenke i et nytt «vi»-format. Og vær dette "vi" 24/7 Og igjen, nye krav til motivasjon. Og så et nytt tilskudd til familien. Angst under graviditet, fødsel, frykt i de første leveårene på grunn av alle mulige sår eller sykdommer. Søvnløse netter for barnas skyld, stress på grunn av deres oppførsel, læring, sosial tilpasning. Forsøk på å forstå, korrigere eller komme overens med egenskapene til barna sine. Prøver å forsvare dine grenser, prøver å finne tid til deg selv og dine ønsker. Motivasjonen som trengs her er (til tider) helt uoverkommelig. La oss si at du en gang ble pensjonist. Og...du trenger motivasjon igjen. For å fordøye nye realiteter, opprettholde rikdom, møte forventningene til pårørende og barn, håndtere helseproblemer, forstå og takle begrensningene som alderen medfører. Så det viser seg at alle alltid må skape og utvikle et system for motivasjon. Men innser alle dette og gjør det for eksempel du? Hva er den siste motivatoren du fant for deg selv. Jeg vil bli glad hvis du klikker på "takk"-knappen under artikkelen, det vil oppmuntre meg til å skrive den neste... Ha en fin dag. Du kan abonnere på artiklene mine og bloggnotater her Vil du bli kvitt nevrosen din Gå gjennom online psykokorreksjonskurs individuelt eller i gruppe!