"Hvis du sår en vane, vil du høste en karakter" (folkevisdom) Hvor mye tankevekst gir vanen med å observere mennesker oss! Å snakke i telefon i offentlig transport, for eksempel. Når du ufrivillig blir et vitne ikke bare til en episode av noens liv, men til hele lag av det... Kvinnen ved siden av, en blondine i trettiårene, ringer telefonen hennes. Hun famler rundt i vesken sin og har ikke tid til å svare. Telefonen blir stille. Kvinnen selv begynner å ringe. Abonnenten svarer ikke. Dette skjer flere ganger før hun til slutt ringer en annen telefon. Videre pluss eller minus i teksten: «Mamma, hva skjedde (hysterisk)?! Hvorfor tar ikke Dasha telefonen?! Hun ringte meg selv, men nå vil hun ikke ta telefonen! Hvordan er alt i orden hvis hun ikke tar telefonen? Ring henne... Dasha (veldig strengt)! Hva betyr det? Hvis du ringer meg, så vent til jeg svarer eller tar telefonen når jeg ringer tilbake!.. Dasha, hvorfor er du stille? Hva har skjedd med deg? Er det greit hvis du er stille?.. Dashenka, hva skal jeg kjøpe til deg (indignerende)? Vil du ha informasjonskapsler? Hva med søtsaker? Dashenka, hva vil du ha, hva skal jeg kjøpe til deg? Det kan ikke være at du ikke vil ha noe! Har bestemoren din fornærmet deg? Er du ikke opprørt? Så kanskje jeg fortsatt kan kjøpe informasjonskapslene dine?" Mottakeren svarer med enstavelser og, etter reaksjonen å dømme, negativt. Lei av slik kommunikasjon ber kvinnen om å få ringe bestemoren sin på telefonen. Da endres tonen dramatisk. Fra inderlig skyldig blir han kommanderende frekk "Mamma, hva, spør jeg, er det som foregår der?!" Hvorfor er barnet stille og hulker? Hva betyr "alt er bra"? Hva betyr "du finner ut av det selv"? Hvorfor ringte hun meg selv, men nå er hun stille? Hvorfor er det så vanskelig å ikke irritere et barn? Hva betyr "ikke en barnepike"? Vet du hvor mye penger en barnepike vil koste meg?! Gå og sørg for at Dasha ringer meg tilbake og er fornøyd! Nei, gjør det! Hva er dens "faseskift"? Dette er ditt "faseskift"!.." I fem minutter med monolog dukket det opp et bilde. Og ikke bare nåtiden, men også fremtiden til denne unge kvinnen. Det burde være unødvendig å si at hennes fem år gamle datter allerede vet godt hvordan hun skal "støte" med moren og bestemoren og få favorittkakene sine "på tilbakeslag"? Unødvendig å si at det ikke tar lang tid før informasjonskapsler erstattes av dyrere og mer forseggjorte tilbud? Unødvendig å si, i fremtiden vil denne moren bli møtt med setningen: "Er dette et "faseskift" for deg?!.....Utdanning. Det er skrevet og skrevet om, talt og diskutert, og likevel er temaet levende og aktuelt Ja, ikke bare familien, men også samfunnet i alle dens manifestasjoner deltar i denne prosessen: barnehager og skoler, gaten og media, bøker. og Internett. Ja, vi er ikke alltid i stand til å motstå de fenomenene som påtvinges våre barn utenfra. MEN! I denne situasjonen var det ingen Internett, dårlig selskap eller skruppelløs lærer. Det var en ren familieoppdragelse, og det er ikke feilen, men ulykken til fem år gamle Dasha at moren og bestemoren hennes er så aktivt involvert i spillet hennes. Og barnet dikterer sine egne regler, ikke fordi en slik manipulator er tøff. Men fordi i disse forholdene er det INGEN GENERELLE REGLER etablert av eldste. Det er ingen generelle avtaler om hvordan man skal oppføre seg med hverandre og med barnet, hvordan man skal reagere, hva man skal forby og hva man skal tillate, hvor, til hvilket resultat av utdanning vi flytter denne prosessen (dette er beskrevet i detalj i artikkelen "Foreldre og barn. Hvor denne veien fører, hvis den ikke fører til tempelet?"). Eller de er så vage og ustødige at selv en fem år gammel jente forstår at dette ikke er regler, men konvensjoner. Dette betyr at du kan bruke dette til din egen fordel. Ikke bevisst ennå. Men det er et spørsmål om tid, skjønner du. Ingen vil at et barn skal vokse opp til å bli en likegyldig og frekk egoist. Alle ønsker å se et barn i fremtiden som er omsorgsfullt, oppmerksomt og respektfullt (i hvert fall mot seg selv). Vil vi? Men HVA GJØR VI for å få våre ønsker til å gå i oppfyllelse. Og vi gjør, vel å merke, SELV og DAGLIG alt akkurat det motsatte? Med egne hender (ord og handlinger) etablerer vi vanen med å "være stille og hulke" når situasjonen ikke er i min favør. Slik at DEM, i prosessen