I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

I coaching er metafor den kraftige nøkkelen som åpner døren til ting som ikke passer inn i det sinnet vårt ser. Metaforer som kommer under coaching økter er unike gaver som vår omsorgsfulle ubevissthet gir oss. Du kan legge en gave og ikke engang fjerne emballasjen. Du kan pakke ut og beundre og hente inspirasjon. Eller du kan hele tiden bruke det, og avsløre på en ny måte hver fasett av bildet som har oppstått. Jeg leste Marilyn Atkinsons bok "Coaching: Life in the Flow", i et av kapitlene som forfatteren snakker om hvordan hun en gang jobbet. med et lag som hadde mistet motivasjonen. Metaforen for arbeidet deres, som hele teamet likte, var: «vi er som gruvearbeidere som utvinner malm i den sibirske tundraen. Malmen ligger dypt i permafrost. Vi er i isolasjon. Vi er alene. Vi graver midt på den kalde tundraen." Dette er neppe en positiv metafor, men vet du hva Marilyn Atkinson gjør? Hun setter ikke pris på denne metaforen i det hele tatt. Hun bemerker at alle likte denne metaforen fordi den gjenspeiler virkeligheten. Og så begynner han å visualisere det, og legger til nye elementer til detaljene kalt av teammedlemmer, som en teltleir eller sterk vind: et spisetelt med et sterkt oransje lys i vinduene, vogner fylt til siste plass med malm... Disse detaljene levendegjøre laget, gi hun styrke til å fortsette det hun startet under de endrede forholdene Mens jeg leste om dette, husket jeg en av trenerøktene som jeg gjennomførte. Jentestudenten innrømmet at hennes vitenskapelige arbeid virket for henne som et slags dystert svart-hvitt bilde: et hvitt ark med svarte bokstaver. Jeg spurte om vi kunne utforske dette bildet litt. Klienten var enig, og jeg spurte henne: "Hva om dette hvite arket med svarte bokstaver ikke ble avbildet i svart-hvitt, men i et fargebilde - hva ville endret seg da?" Samtalepartneren tenkte på det. Jeg husker ikke nøyaktig hva hun svarte, men jeg husker tydelig hvordan intonasjonen hennes endret seg, hvor kraftig stemmen hennes var og med hvilken energi hun jobbet i den økten! Hun la merke til at et hvitt ark faktisk er en million nyanser av hvitt, og dette arket er opplyst av mykt sollys fra vinduet... Så i sitt vitenskapelige arbeid fant hun nye detaljer som hun ikke hadde lagt merke til før. Husker du hva barn gjør? Hvis været er dårlig, tegner de et bilde av solen og ber dem henge den på vinduet slik at den vil varme alt rundt med smilet sitt. Det er viktig å se det nye bildet i alle detaljer, legge merke til dets interne logikk og føle kilden til positiv energi i dette bildet. Slike bilder er en fantastisk gave som vårt ubevisste gir oss. En gave som inneholder enorme ressurser til inspirasjon, motivasjon og videre.