I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Eventyret til en dråpe. Jeg vil fortelle deg den fantastiske historien om livet mitt. Mitt navn er Droplet. Jeg ble født, vokste opp og bodde i havet. Det var en flott tid. Det virket for meg som om havet var et grenseløst rom. Det var milliarder av mennesker som meg ved siden av meg. Vi hadde det gøy, og livet virket som en sammenhengende ferie. Venner fortalte oss at på de nordlige breddegrader av havet blir dråper til små iskrystaller og til og med oppstilt til enorme blokker kalt isfjell av våre venner. En fin og solrik dag følte naboene mine og jeg plutselig en ekstraordinær letthet. Vi begynte å klatre opp. Det var utrolig! Jeg følte meg flott. Det var venner i nærheten, og jeg følte ingen frykt. Vi steg høyere og høyere over vannet. Det virket som om vi hadde blitt gjennomsiktige Etter å ha steget til tilstrekkelig høyde, stoppet vi, og en mild bris bar oss lett over havet. For en skjønnhet det var! Jeg innså at havet bare er en del av en enorm planet kalt Jorden. De eldre kameratene forklarte oss at under påvirkning av sollys fordamper dråpene og blir til damp. Vi er alle nå deler av skyene. Ekstraordinær skjønnhet ble åpenbart for øynene våre. På jorden er det ikke bare et hav, men også hav, elver, innsjøer, skoger, åkre og fjell Den lette brisen ga plass til en sterkere. Han begynte å kjøre oss fortere, og vi suste i dobbel hastighet. Jeg begynte å legge merke til at det ble flere og flere skyer, og det var fantastisk. Skyene ble tykkere og mørkere. Vi begynte å bli kalt skyer Plutselig la vi merke til at en annen, lignende strøm av luftmasser med skyer og skyer beveget seg mot strømmen vår. Vi fløy fra sørsiden, og han fløy fra nord. Og så møttes vi! Ingen forventet dette Lyn av ekstraordinær skjønnhet blinket over hele himmelen. Det var truende torden! Og fra den svarte himmelen, som igjen ble til dråper vann, strømmet vi ned! Jeg følte den høyeste grad av glede. Vi var så mange! Og vi hastet alle mot jorden i stor fart. Det var en ekstravaganza Når jeg rørte bakken, skyndte jeg meg dypere. Det viste seg at hun våkner til liv når hun kommer i kontakt med oss. Etter å ha trengt dypt under jorden, møtte vi vann som førte oss til en underjordisk elv. Elva vrir seg bisarrt og forsøkte å bryte ut til overflaten i form av bekker og underjordiske kilder. Så, med en strøm av dråper akkurat som meg, befant vi oss først i en liten elv. Så vokste den og utvidet seg. Dens bredder var i endring. Først var de dekket med gress og busker, og så ble landskapet annerledes, og vi så bare steiner. Plutselig hørte jeg en lyd, og vi stormet ned med et brøl. Nå ble jeg og vennene mine en foss. Det var uforglemmelig. Så, etter å ha reist litt mer, befant vi oss i havet, og så igjen i havet. For en reise! Fullstendig glede! Jeg fant meg selv hjemme igjen, jeg håper at neste gang skal jeg bli en krystall. Jeg innså at jeg "omfavnet" hele verden!