Seksuelle overgrep mot barn er et alvorlig sosialt problem, siden det er knyttet til en skjult forbrytelse (hemmelighold, skam, strafferettslig straff, alder på offeret, hennes situasjon). Dette er maktmisbruk fra en voksen eller ungdom som gjennom tvang eller bedrag tvinger et barn eller en ungdom til å ha seksuell kontakt med ham eller henne. Typer seksuelle overgrep: incest, seksuell forførelse, voldtekt, utnyttelse av barn i pornografi og prostitusjon. Hvem blir utsatt for seksuell vold? - barn i alderen 8 til 12 år - barn som har få venner eller har begrenset kontakt med søsken redd for å snakke om vold. Frykt relaterer seg til frykten for at voksne kanskje ikke tror at det ikke vil være noen beskyttelse eller konsekvenser for å tilstå. Hvis voldtektsmannen var en voksen som barnet elsker, så tror barnet at den voksne vil gjennomføre trusselen. I tilfeller av incest snakker barn sjelden om at de er utsatt for vold. Hindringen for å fortelle sannheten er frykten for å ødelegge familieforhold. Noen snakker om å bli utsatt for vold i hjemmet når de blir voksne, andre sier det aldri til noen. Voksne kvinner som er ofre for seksuelle overgrep i barndommen er mer sannsynlig å oppleve depresjon, angst, lav selvtillit, en følelse av isolasjon, selvaggressiv atferd, alkoholisme, narkotikaavhengighet og en tendens til offer. Hvem er voldtektsmannen De fleste voldtektsmenn kjenner til eller er i slekt med offeret? Oftere enn ikke er voldtektsmennene menn – mer enn 90 % av forbrytelsene. Seksuelle overgrep skjer i samsvar med det etablerte forholdet mellom barnet og overgriperen, som gjør at overgriperen kan utnytte barnets frykt og behov. Det er viktig å kjenne til mulige medisinske, atferdsmessige og familiemessige indikatorer for seksuelle overgrep mot barn, som kan variere. Medisinske indikatorer: tilstedeværelse av blåmerker, rødhet, rifter, skrubbsår, skrubbsår i kjønns- eller analområdene; tilstedeværelse av en seksuelt overførbar sykdom; urethral betennelse, betennelse i inguinal lymfekjertler; smerte under vannlating; svangerskap.! Det skal bemerkes at de angitte indikatorene ikke er en indikasjon på seksuell vold, men er tegn som skal varsle voksne og oppmuntre til ytterligere handling. Atferdsindikatorer: regressiv atferd; fobier eller frykt med plutselig innsettende; løper hjemmefra; alkohol- eller narkotikamisbruk; dype og raske personlige endringer; fremveksten av problemer relatert til sex (onani, promiskuitet, seksuelle spill, forførende oppførsel). ! Reaksjoner og oppførsel til barn avhenger av alder, psykisk utviklingsnivå, holdning til fornærmede, hvor kan man henvende seg for å få hjelp og støtte ved seksuell vold Det finnes to former for bistand til voldsofre - offentlig og sosial og medisinsk hjelp er rettet mot å overvinne fysiske skader og psykiske konsekvenser. Legearbeideren samler inn alle laboratorietester, som blir nøye registrert Legearbeideren gjennomfører en samtale med medfølgende forelder(e) eller andre familiemedlemmer. ! Samtaler med barnet og foreldrene gjennomføres separat og konfidensielt, noe som lar deg sammenligne den mottatte informasjonen og identifisere inkonsekvenser. Barnet kan snakke fritt og åpent. En skånsom, utforskende tilnærming brukes sammen med barnet. En konfidensiell samtale med barnet på et språk som passer til dets utviklingsnivå er viktig barnet/tenåringen mottar en rekke medisinske tjenester: en lege, en klinisk psykolog, psykoterapeut, psykiater. Offentlig bistand gitt 8 996 529 1334.