Samtale med drosjesjåfør: - Hvor skal du? Hvis det ikke er en hemmelighet, selvfølgelig. Hjemme eller på jobb? - Nei, jeg skal til psykologen min. Det ser normalt ut... - Det er det. Og det er normalt å gå til psykolog. Det er det samme som å gå til advokat, frisør eller tannlege. De snakker egentlig ikke så mye om dette. De kan være beskjedne - Og det er riktig at de tier! Bare gale mennesker går til dem - Tvert imot, gale mennesker er vanligvis fast overbevist om at de har det helt fint. Og de har ingen problemer, de plantet den. Og de trenger ikke bestemme noe, deretter. Men levende mennesker opplever tvil, motsetninger, frykt... Alt dette krever intelligens. Og noen ganger - mot - Men dette er tom prat! Alt du gjør er å snakke... - Nå vrir du også bare på rattet med håndflatene, trykker på pedalene med føttene og ser deg rundt. Selv om vi faktisk beveger oss fra punkt A til punkt B. Ganske trygt og langs den optimale ruten. Du gjør jobben din konsekvent og nøyaktig. Jeg kan ikke gjøre det. Derfor må jeg heller betale deg - Jente, bare mester å kjøre! Det er enkelt! Og dette har jeg lært for lenge siden. Dessuten har jeg rettigheter til to kategorier transport. Men jeg har ikke kjørt på 5 år, og jeg vil ikke umiddelbart kunne hente og dra inn til byen på egen hånd. Generelt husker jeg vagt hvordan dette gjøres. Selv om jeg innrømmer at dette er en enkel ferdighet. Det er mekanisk etablert gjennom mange repetisjoner. Jeg glemte hvordan jeg skulle kjøre bil, til tross for min omfattende kjøreerfaring. Og for å huske hvordan jeg skal håndtere meg selv og livet mitt kompetent, må jeg med jevne mellomrom gjøre internt arbeid. Se på skjulte steder. Rist av støv. Å lufte. - Ble du hypnotisert der eller noe?.. - Alt er mye enklere - jeg er også psykolog. Profesjonell. Og det er viktig for meg å holde personligheten min i orden - Hva mener du?! Hvorfor går en psykolog til en psykolog? Jeg har aldri hørt om dette! Jeg trodde du bare ga bokråd til folk... Men jeg hadde ingen anelse om å behandle hverandre - Dette kan forstås... Faktum er at vi skjønner godt at det ikke fungerer å "være sin egen psykolog". Vi trenger en annen psyke. Kompanjong. Satellitt. For å se blindsoner, stille uventede spørsmål, finne nye løsninger, handle annerledes. Og vi går oftest til psykologer. Vi har flere av dem =) - Vel, flere psykologer er tydeligvis for mye! =) - Kanskje jeg skal fortelle deg om dette en annen gang. Og nå har vi kommet. Takk for overføringen - Ha en fin dag! Psykolog...