DYKKER INN I AVGRUNDEN AV RUSSISK KULTURLIV Mennesket er ikke universet, ikke det endeløse rommet og ikke verdenshavet. Mann, dette er en hellig ubåt i livets kalde hav... Overflate Fiendene til landet vårt sprer ryktet om at jorden er en ball. Noen ganger virker det for meg som om Jorden er en deilig pannekake som flyter i verdenshavet. Tross alt kunne de gamle ikke ha gjort en slik feil, dessuten er det fortsatt ikke et eneste reelt og klart bevis på jordens sfæriske form. Det er i alle fall dette trofaste mennesker lærer.*... Dykk 10 meter Fuglene våre er så strenge at de om vinteren flyr ikke mot sør, men mot nord. Vinteren startet tidlig i år for oss, altså tilbake i november. Den sarte hvite kroppen av snøfonnene som hadde falt over natten ble skåret gjennom av canyons av nådeløse gater, grundig mettet med ufremkommelig urban gjørme. Det var som om vannet i verdenshavet rant gjennom porene i bakken. Eller skitten, som hadde samlet seg i århundrer på bunnen av millioner av sjeler, gjorde plutselig opprør, brast ut i det fri og dekket jorden. Den ytre verden er som et speil av indre liv, urokkelig i sin natur. Lys begravd under et lag med slam. Is, skliende biler og folkemengder slår skummet i denne ville cocktailen med en tusenbent mikser. Jeg vil løpe bort til der palmene vokser. Og så frøs alt... Nedsenking 20 meter Byen var frosset til is, som en skarv som dykket under vann** Jeg gikk gjennom frossen gjørme, og blokkerte veien vår som rader av betonghull og panserbeskyttende pinnsvin. Fienden vil ikke passere, og venner i vårt område blir oftest sett på som våre verste fiender. I den snørike vinteren og frossen gjørme er det ikke plass for broderlige klemmer. I et sultent år må du mate vennen din, og da vil han skrive en fordømmelse mot deg og forråde deg. Vennskap, underholdning for europeere, en slags synd fra Sodoma. Russere gir ikke opp og er ikke venner. Våre venner er hæren og marinen. Hvis du sklir, faller du i isen. En linje med allværsbein i stål vil trå over deg likegyldig. Rus' er ikke sukker for deg... Dykk 50 meter Rus' ble ikke bygget for kjærlighet, men for å plage ånden. En underholdning er bøker. Tekstene fryser ikke og brenner ikke, selv om den første er kontroversiell, og den andre har blitt hardt avvist av livet. Vi kranglet om dette i leseklubben, på prosjektet "Høyt og med uttrykk", der folk som skjødesløst gikk inn der ble tvunget til å lese høyt teksten til personer som var personlig fremmede for dem, og deretter diskutere det foran alle. Lesernes ansikter ble forvrengt av frykt, snøen frøs stille i øynene. Klubben seilte som en ubåt, smart skjult for øynene til medborgere under overflaten av den russiske verden dekket med forferdelig is. Vi kranglet om førmoderne tekster, bilder og skriveverktøy. Kvinnene hevdet at de ble ansett som sekteriske for deres deltakelse i klubben. En russisk person kommuniserer eller krangler ikke høyt. Så du er en kult. Gutta snakket filosofisk tull og drømte om imaginære former. Nydelig undervannsverden.... Dykk 100 meter Våre folk er fantastiske skapninger. Jeg fulgte utviklingen av diskusjonen, og følte meg stadig mer merkelig. Og han kunne ikke forstå hvorfor de hele tiden trengte en leder. Hvorfor er snille, lyse mennesker, og for det meste, som har levd mye på jorden, alltid på jakt etter en leder, en klok hyrde, for å finne ham i forfatteren av bøker. De mener at boken skal styre, utdanne og lede. Som om de var lydige sjømenn, og han var en kaptein som så gjennom et periskop. Russisk tekst er en pisk-forlengelse. En kraftig hånd designet for å instruere, ikke nøkkelen til frihet. En liste over svar som har blitt bevist en gang for alle, vil bli avslørt for deg. Og det er så viktig å ikke gjøre feil og gjette. Boken deres er et charter for kamptjeneste, og ikke en invitasjon til ettertanke. Ikke en ballong som lekende svever over verden, men en kongelig orden. Disse menneskene burde gjøres til spiker, men de leser bøker. Men det er mye bedre enn TV... Dykk 200 meter Neste natt sto fullmånen opp. Som skjebnen ville ha det, var jeg i samme hus og deltok på neste episode av det fantastiske pedagogiske prosjektet "Science Days". Tre utmerkede russiske forskere kranglet om kosmonautikk og dens bilder i moderne kunst. Publikum lyttet intenst og deltok aktivt i argumentasjonen, som om vi egentlig skulle fly til Mars hvilken dag som helst nå. Noen ganger virket det som om vi levde igjeni et land rettet mot verdensrommet, men... Det strenge alvoret har sneket seg inn i vår vakre science-fiction-verden. Den interstellare rutebåten forvandlet øyeblikkelig til en rusten ubåt, lekt ned og klar til kamp. Det galaktiske slaget varte ikke lenge. Etter en kraftig artilleribombe ble kunsten håpløst beseiret og trukket tilbake. Forskerne jaget og jaget ham over isen som en flokk med ridderhunder. Kunstnerne flyktet, lenge vant til forfølgelse. Så sprakk isen og de druknet.***... Dykk 300 meter Da det hele var over, gikk jeg ut på tunet, og så ut på gaten. Livet var i full gang rundt omkring. Byen glitret av lys, alle hadde det travelt og diskuterte en million viktige ting. Som vanlig skjelte de ut Amerika og forberedte seg på en ny krig. Det ser ut til at de denne gangen skulle utrydde tyrkerne, men jeg skjønte ikke helt hvorfor. Bare en ekte patriot kan forstå krigens overlegenhet. Folk strømmet langs de glitrende butikkvinduene. Pengene deres brant på den syriske himmelen, ble spredt av en salve av raketter og gikk inn på Krim-broen. Godenes rike har blitt til en luftspeiling. En verden av stille forbrukerlykke som har forlatt oss. Øynene deres brant av ild. De beregnet flytiden til missilene, i håp om å holde seg i live som udødelige guder. Guder fra en usårbar ubåt. De siste dagene i en skjør verden... Dykk 500 meter Den enorme månen danset over takene, men ingen så opp. En jente gikk mot meg. Det ser ut til at hun var helt tam og ikke var redd menn i det hele tatt. Et åpent blikk, et litt tillitsfullt smil. "Fortell meg hvor jeg kan leie en ubåt her," spurte hun meg plutselig. Håret hennes var lett som snø. Jeg grøsset stille. Men jeg begynte ikke å skrike, brøt ikke ut i en sint tirade, slo ikke, løp ikke bort og ringte ikke politiet. Jeg innså at hun enten var ute av seg selv eller ikke visste hva hun spurte om. I dag er det tross alt fullmånens natt, og hvem vet dine veier... Nei, svarte jeg som om ingenting hadde skjedd, men jeg kan fortelle deg hvor du skal leie et fly. Kanskje du vil kunne dykke under vann med den. Hun smilte søtt og vi pratet litt.****... Nederst Så dro hun for å se etter båten sin. Jeg dro hjem og tenkte på det rare med kvinner. Om natten hadde jeg en drøm om at en atombombe ble sluppet over oss. Rett mot sentrum. En missil skutt opp fra en ubåt et sted i Arktis, fra under isen utenfor kysten av Sibir. Jeg våknet godt uthvilt og helt fornøyd... Og en time senere ble vi truffet av en eksplosjon... 28. november 2015*****... Merknader: *Det er ikke et eneste reelt bevis på den sfæriske formen av jorden - uttalelsen tilhører en viss Mr. Enteo, en berømt russisk-ortodoks aktivist fra første halvdel av det 21. århundre. **Dykkerskarv – skarven lever av fisk, som den fanger ved å dykke ned i vannet og dykke under vannet. Dykker du sent på høsten og kommer ut tidlig på vinteren, kan du sette deg fast i isen. ***Så sprakk isen, og de druknet - ifølge legenden beseiret prins Alexander de tyske ridderne på isen i innsjøen, og kjørte mange mil, noe som fikk isen til å sprekke, og de druknet. De druknede ridderne ble til havmenn, og hevner seg på oss. ****Hvor kan jeg leie en ubåt...? – Hun spurte virkelig om dette. Jeg kjente henne aldri og aner ikke hva hun mente. Hvor kan du leie en ubåt...? Og faktisk hvor... *****Og en time senere ble vi truffet av en eksplosjon - den eneste episoden av historien, hvis handling finner sted i fremtiden, og ikke i fortiden. Så du må vente litt. Eller gjør i det minste noe... eller bare vent... Og også... Det er vanskelig å tro, men... Vi har virkelig en ubåt. Det er gravd ned i bakken langs vannlinjen i Nizhny Novgorod Kreml, i sentrum av byen. Blant de gamle tårnene og gamle kirkene ser det veldig kult ut. Det var som om hun hadde flytet opp fra et sted under jorden, fra urhavet, gjennom porene på jordens himmelhvelving, og satt fast her. Eller som et hemmelig tempel, et hellig alter for en ny tro. Denne merkelige gjenstanden ligger i nærheten av stedene der historien min finner sted. Hundre skritt fra Arsenal-senteret for samtidskunst, hvor leseklubben møttes og diskuterte romfart. Derfra er det en to-minutters spasertur til Pokrovka Street, hvor.…