S.E. Medvedev B.G. Butoma Sammendrag: moderne forebygging av tenåringsselvmord krever en systematisk organisering av samhandling mellom spesialister som arbeider innen sosial og psykologisk bistand og modernisering av psykiske helsetjenester med aktiv deltakelse av pasientene selv og deres sosiale miljø Stikkord: selvmord, psykoterapi , systemtilnærming, forebygging. Systemteori sier at all oppførsel i nærvær av en annen er kommunikasjon. Dermed er aggresjonshandlinger og autoaggresjon også kommunikasjonshandlinger. En åpenbar vanskelighet ved å analysere tilfeller av fullført selvmord er mangelen på mulighet for kontakt med den suicidale personen. Mangel på bevissthet blant en del av befolkningen og enkelte sosiale institusjoner fører til dannelsen av en negativ og intolerant holdning til familiene deres. På grunn av at det er en sterk tendens til å skylde på familien, får foreldre og pårørende til selvmordsofferet ofte ikke støtte og blir til og med gjenstand for bebreidelse og mistenksomhet. Det er en hyppig praksis med ubegrunnet igangsetting av straffesaker, noe som fører til blokkering av familiemedlemmers kontakter med hjelpetjenester og forhindrer mottak av pålitelig psykologisk informasjon. I følge påtalemyndighetens kontor for den russiske føderasjonen (http://svpressa.ru) er 62 % av ungdoms selvmord forbundet med familiekonflikter og problemer, frykt for vold fra voksne og konflikter med lærere. Det vil si at det oppstår problemer i forhold til voksne På grunn av konflikter med jevnaldrende og av kjærlighetsgrunner, begår barn selvmord i 13,6 % av tilfellene. Enda sjeldnere er årsaken en konflikt med klassekamerater. Vi gjennomførte en anonym undersøkelse av 54 hjelpepersonell. Sammensetningen av fagene var 54 spesialister. Av disse ble syv (13 %) psykoterapeuter, 19 (35 %) psykologer og 28 (52 %) sosialpedagoger stilt - Hva er grunnen til å gjøre følgende: 25 % så årsakene i familien, i forhold til andre voksne 37,5 % i barnets personlighet 25 %, og i vanskeligheter i forhold til jevnaldrende – 12,5 %. Det ble foreslått å jobbe med familien i 16 %, med relasjoner til voksne i det ytre miljø i 24 %, med barnets personlighet i 52 %, og med vansker i forhold til jevnaldrende – 8 % av svarene kan merke seg en karakteristisk trend som gjenspeiles i hjelpetjenestens faktiske praktiske aktiviteter. I vurderingen av årsakene er hjelpespesialistene nær statistikken til påtalemyndighetens kontor: Hoveddelen av vanskelighetene i barnas liv er forhold til voksne, både i familien og i det ikke-familiemiljø. Paradoksalt nok vil vekten i arbeid rettet mot å overvinne vansker og forebygge suicidal atferd ligge på å korrigere barnets personlighet I hjemmepraksis er behandling av barn under 15 år i lukkede sykehus mye brukt. I følge offisiell statistikk er sykehusinnleggelsesperioder i gjennomsnitt opptil 60-70 dager. 24-timers overvåking garanterer sikkerheten til et barns liv, men kan føre til dannelsen av et eksternt kontrollsted. Mangelen på aktiv involvering av foreldre i prosessen med å overvinne vanskelighetene med samhandling med et "problem" barn fører til dannelsen av lært hjelpeløshet i dem. Det bør også antas at informasjonsinnholdet i instrumentelle forskningsdata innhentet på et lukket sykehus under forhold med deprivasjon vil stress reduseres. Konklusjoner: Det virker nødvendig: