Fra forfatteren: Jeg skrev dette eventyret en gang, da ingen andre ord hjalp, til min klient. Nå publiserer jeg den i allmennheten Et eventyr. Når det gjør vondt, vokser sjelen. Anna prøvde som vanlig å komme seg raskt vekk fra gaten. Været, menneskene, luften - alt dette innpodet melankoli, redsel og panikk. Hun følte at hun gikk i oppløsning i dette rommet av forfengelighet, fuktighet og gråhet "Hvor er jeg?" Og hun løp raskere hjem, under et teppe, med en pille, for å glemme og finne i det minste en del av sine egne grenser. Hun måtte gå utenfor. Det er ingen forsyninger igjen hjemme. Hvordan Anna forberedte seg på krigen på denne vanskelige turen til butikken og tilbake «Raskere, fortere... så skummelt, jeg er ikke der, alt svever foran øynene mine, disse skumle menneskene, ensomheten, vel, i det minste. noe...» tenkte Anna. – Hvor er hjemme, hvorfor tar det så lang tid, hvis bare jeg raskt kunne komme meg under dynen, ta en pille og sove. La det bli en drøm... Og plutselig skrek Anna: "Ah-ah" - og falt smertefullt og slo noe hardt, kaldt og skittent "Hvor er jeg?" Er dette allerede døden? Er hun slik? – En skremt tanke gikk gjennom hodet mitt. Anna så seg rundt og så en mørk og fuktig plass foran seg. Da øynene hennes tilpasset seg mørket, begynte hun å skille konturene til gjenstander. Noen rør, beslag, sølepytter og en stygg lukt. Noen meter over henne var det et stort hull som dryppet fra hullet, men lyset brøt gjennom - Luke! – tenkte Anna. – Jeg falt i en åpen luke! Noen skrev om en galning som stjeler kumlokk. Så jeg ble et offer gned det på siden hennes, tydeligvis av slaget da hun falt ned, mumlet Anna for seg selv... "Han har ingenting med det å gjøre," svarte et kvalt barn. stemme. "Hvem er her?" – spurte Anna med frykt og begynte å se seg rundt. – Kom deg ut, ellers er jeg redd? «Du er et barn, hva gjør du her?» «Stille, vær så snill, stille,» hvisket en kvalt barnestemme. "Ellers vil vertinnen våkne og vi får ikke nok." Hva slags elskerinne? Hvem er du? Hei, jente eller gutt, hvem du enn er, kom ut nå. Du skremmer meg? Hvorfor er du her alene eller alene? Og hva slags elskerinne? - Ja, jeg er bak deg, snu Anna snudde seg og bena ga etter! Hun ville skrike. Hun kunne ikke tro sine egne øyne. Hun snudde seg fortsatt og skrek av full hals! Det hun så var verken logisk eller sunn fornuft! Det var et lite monster, som en abstraksjon, som en skulptur av moderne kunstnere. Hun så ikke en person, men en haug, en masse menneskelige kroppsdeler. Det var barneøyne, ett på soveflaten, ryggen på magen, magen på kneet, og det andre øyet på øret og så videre... Bare stemmen var menneskelig «Vel, jeg ba deg om å la være! skrik," tryglet monsteret. "Elskerinnen vil våkne og gjøre dette mot deg... Hun er wow." Han legger ut alt og ordner det, men han kan bare ikke sette det sammen igjen. Alt fungerer på en eller annen måte abstrakt for henne. Hun er en kunstner, en abstraksjonist. Hun fortalte meg nylig: "Jeg tok den fra hverandre, men jeg kan ikke sette den sammen igjen. Som, jeg kan ikke returnere sjelen min til sin tidligere form. Herren ga det til meg, jeg brøt det ned til atomer, men jeg kan ikke sette det sammen, det er ikke en menneskelig ting. Gå nå slik. Når jeg dør, vil sjelen min bli sendt til behandling. Enten blir du drivstoff, eller så går du inn i andre strukturer. Men jeg vil ikke bli omarbeidet, kanskje jeg ønsket å stige, vokse, kanskje få en forfremmelse, stige til rang som engel. Og hun, skjønner du, hvordan med meg... - Stoffet sukket tungt. "Hun klarte det! Jeg har blitt helt gal, tenkte Anna. Hun lukket øynene, gned seg i pannen og banket på kinnene med håndflatene i håp om at hallusinasjonen skulle forsvinne. Men nei, ingenting forsvant, og hallusinasjonen sto fortsatt på sin plass. Hun bulte bare enda mer, det som Anna kunne se "Ah-ah," stønnet Anna. - Hva er galt med meg? Hvem er du, hvorfor kom jeg over deg, monster "Jeg er en sjel," sa messen stille. Jeg er skjult så ingen kan se meg. Bare vertinnen legger merke til meg. Og så snart han legger merke til det, la oss umiddelbart medisinere deg selv slik at du ikke føler det. Jeg er her og.