Vårt livs eventyr I min barndom ble jeg ikke fortalt eventyr, og det er nok derfor jeg har så lyst på dem. Jeg komponerer, skriver, forteller eventyr. Jeg elsker virkelig arbeidet til Alexander Sergeevich Pushkin Som barn kalte min mor meg kjærlig "Arina." Og jeg drømte, som Arina Rodionovna, om å fortelle eventyr til barna mine. Jeg anbefaler det til alle mennesker: les for barna dine, fortell eventyr, skriv livshistoriene dine i form av et eventyr. Tross alt lever hun i sjelen til hver person. Et eventyr er en åndelig skattkammer i vår indre verden. Et eventyr gir deg muligheten til å leve i et magisk rom og bringe i det minste litt magi inn i livet ditt, når problemer begynner å løses på egen hånd, uten vår spesielle innsats. Eventyr lar oss tenke gjennom livene våre på nytt, finne fantasifulle måter å uttrykke og løse problemene våre på, og frigjøre den kreative energien til fantasien vår. Og denne energien gir oss styrke til å konstruktivt endre livene våre. Et eventyr lar deg gå utover vanlig persepsjon. Dette alene har etter min mening en psykoterapeutisk effekt! Når vi begynner å skrive ned vår livshistorie-eventyr, beveger vi oss inn i posisjonen som en observatør av livet vårt. Introspeksjon (selvobservasjon) pluss kreativ flukt og døren til selvhelbredelse er åpen! Tro meg ikke? Sjekk det ut! Og så, mine kjære lesere, som en gave til dere mitt eventyr, skrevet våren 1999, Den blå vingefuglen (forfatterens eventyr) Det var eller var ikke, men det var, så det gikk over (fra sangen) fløy inn og satte meg på hånden min. Levde der var en munter, munter fugl. Hun var sangerinne; høyrøstet og muntert. Hun ble kalt Blue Wing på grunn av sin uvanlige blå fjærdrakt. Livet hennes i flokken fløt rolig og gledelig. Sammen med sine brødre og søstre og venner fløy de til varme, fjerne land for å studere verden, forstå den og gjøre det de elsket. Men en dag, da fuglene kvitret i ro i lysningen, krøp plutselig Fuglefangeren opp og fanget blåvingefuglen i garnet sitt. Og han sa til den fangede fuglen: «Du skal ha alt: rikelig med mat og klær fra utlandet; underholdning og aktiviteter som du ønsker, men du vil bare synge for meg! Tross alt er du min nå!» Fuglefangeren ringmerket Blue Wing-fuglen og satte den i et gyllent bur. Fuglen sluttet å synge, fjærdrakten bleknet og forsvant bak dyre klær. De eneste vakre øyeblikkene var da vennene hennes fra flokken fløy til henne og fortalte henne hvordan livet var der ute i naturen. Og en vakker morgen våknet Blue Wing-fuglen og så at buret ikke var låst. Hun slo med vingene og fløy bort, så langt unna at Fuglefangeren ikke fant henne. Mens fuglen lette etter ly i forskjellige land, luret det ofte fare for den, men den var veldig oppmerksom og forsiktig. Og hennes eneste drøm var å lære å synge igjen. En gang da hun fløy over et fantastisk land, hørte hun en sang. Ordene i sangen var uforståelige, siden de ble sunget på et annet språk, men motivet til sangen var så kjent at hun ønsket å se utøveren. Før Blue Wing-fuglen rakk å tenke på dette, fløy en fugl opp til henne som hun aldri hadde sett før. I denne fuglen kjente hun umiddelbart visdom, styrke og ømhet. Og sangen var så vakker at den blå fuglen plutselig begynte å synge. En klok venn lærte henne forskjellige visdom og sanger, og hun ble igjen blid, selvsikker og fri ved siden av ham. 2 Å, de onde vindene kom, Å, fra østsiden rev de av den svarte hetten Fra mitt ville hode (fra sangen) Hvor lenge eller hvor kort varte et så lykkelig liv av blåvinge! men en dag oppsto en sterk orkan. En sterk vind tok opp vennen hennes og bar henne langt, langt bort, og skilte dem for alltid. Den sårede fuglen lå lenge i steppen til en snill gutt tok den opp. Han kurerte henne, varmet henne, kjærtegnet henne. Så snart Blue Wing Birds sår grodde, takket hun den snille gutten for hans trøst, varme og hengivenhet. Og fuglen fløy videre. Mens jeg fløy bestemte jeg meg for at det var nok å fly rundt i land som.