Barn trenger beskyttelse fordi de ennå ikke er i stand til å beskytte seg selv. I en alder av 5-6 år dukker det opp mange frykter. Mange av dem er fiktive, men de er virkelig redde for dem. Bare si: "Ikke vær redd!" - virker ikke. Derfor er det lettere å lese eller komme opp med et eventyr hvor han finner sin beskytter. For eksempel kom vi på et slikt eventyr med vår eldste sønn. Du kan ha din egen. Avhengig av hva barnet ditt er redd for. Jimal var 6 år gammel. Han sov alene i sengen sin. Hver gang lysene ble slått av, kom et skummelt monster til ham. Han så på Jimal fra vinduet med sine knallgule øyne og knirket de enorme hoggtennene. Bare synet av ham fikk Jimal til å føle seg uvel, han var kald og redd innvendig, han dekket hodet med et teppe og var redd for å bevege seg. Så han kunne ligge lenge og lytte til hvert sus. Det virket som om monsteret når som helst kunne kaste av seg teppet og dra Jimal inn i hulen hans. Gutten sovnet i en slik frykt. Hver kveld ville han ikke legge seg alene fordi monsteret var der. Men foreldrene hans trodde ikke på ham og ville ikke høre på ham, fordi de allerede var voksne og sluttet å se monstrene En tidlig sommermorgen gikk Jimal en tur i hagen. En stor hund kom bort til ham og snakket med en menneskelig stemme: «Gutt, er du redd for monstre?» spurte han. Han hadde aldri sett snakkende hunder før. Men han ville ikke virke som en feiging, så han svarte: "Nei, jeg er ikke redd for noen!" - "Vel!" - Hunden sa vantro - "Hvis du plutselig trenger beskyttelse, kan du gjøre tre klikk, og jeg vil umiddelbart være ved siden av deg." Med disse ordene løp han bort, som om han ikke var der. Det er på tide å legge seg. Jimal ble igjen redd for å være alene i sengen sin. Lysene var slått av. Og igjen dukket monsteret opp i vinduet. Han så med de gule øynene og tok ikke øynene fra Jimal. Gutten dekket seg med teppet igjen, redd for å puste eller bevege seg. Så husket han hunden, som han så i morges. "Eller kanskje han ikke spøkte?! Og hvordan fant han ut om monsteret," tenkte gutten. Han trakk forsiktig ut hånden under teppet og gjorde tre klikk. Hunden dukket umiddelbart opp i nærheten. Han knurret og bjeffet mot monsteret så truende at han løp bort til hulen hans, bare hælene hans glitret bak ham. Jimals glede visste ingen grenser. Han kastet av seg teppet. Klemte hunden. Jeg danset. Og hjertet hans banket muntert av glede og kroppen krympet ikke lenger av frykt, men åpnet seg og gledet seg. Den natten sov Jimal godt og fredelig. Om morgenen våknet jeg i godt, muntert humør. Han var ikke lenger bøyd sammen eller krypet sammen av frykt. Ryggen hans var rett, hodet var hevet, og et fornøyd smil lyste på ansiktet hans. Hunden voktet søvnen hans den natten. Om morgenen tok de farvel. Men de ble enige om at nå har de fått et symbol. Når Jimal er redd og trenger beskyttelse, gjør han tre klikk. Så Jimal visste at hvis han var redd, kunne han be om beskyttelse, og den ville komme. Ps Vi kom på dette eventyret med vår eldste sønn da han var redd for å legge seg. Nå, som i et eventyr, har vi et symbol. Når han er redd er det bare å gjøre tre klikk så kommer mamma.