I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Fra forfatteren: Trykt og lagt ut av forfatteren på nettsiden: Det levde en gang og sørget ikke - Et ekorn i et hjul. Hver dag utførte hun det vanlige ritualet, vasket, spiste, sto i en sirkel og begynte å løpe. Hun tok korte pauser for å spise, hvile og begynte å løpe igjen. Om kvelden ble hun utslitt og sovnet. Buret hennes var romslig, en halv meter ganger en halv meter, det hadde et hjul og flere tregrener. Og ekornet bodde i dette buret så lenge han kan huske. Buret sto i et stort rom med flotte møbler. Når det var varmt, åpnet en person et vindu ut i hagen og derfra kom forheksende, forlokkende lyder og lukter. De fremkalte nye, ukjente følelser hos ekornet. Jeg ville dit, gjennom det åpne vinduet, og klatre opp på det enorme eiketreet som er synlig i åpningen. Men så snart du tok et par skritt på rattet, gikk alt tilbake til sin vanlige rytme, lukter, lyder og drømmer distraherte ikke lenger, bare den vanlige belastningen og rytmen gjensto. En dag, etter at den store mannen renset buret hennes, byttet vann, helte mat, viste det seg at buret var åpent. Ekornet kom opp, snuste på kanten av buret og tråkket på en ukjent del av bordet. Hun ble redd og løp til rattet, og begynte igjen å løpe i sin vanlige rytme. Men noe var galt. Hjertet hennes banket like hardt som alltid, og tankene hennes snurret som aldri før. "Buret er åpent, buret er åpent," gjentok ekornet fascinert. Hun løp på rattet og spilte i fantasien hvordan hun skulle hoppe ut av buret på gulvet, så på skrivebordet ved vinduet og så på treet. Av disse tankene begynte hun å løpe enda fortere, hjertet banket og til slutt falt hun utslitt. Ekornet lå der og tenkte: «Nå kommer det en mann, lukker buret, og jeg vil aldri kunne komme meg ut av det igjen. Kanskje det er det beste, jeg har alt jeg trenger. Hjul, mat, vann. Hva mer trengs? Det er skummelt og kaldt utenfor buret. En gang, da vinduet ble stående åpent om natten, hørte jeg forferdelige rop av "Uff... Uff.." Kanskje det var en slags forferdelig og enorm fugl. Det er godt mulig at de spiser meg, jeg vil ikke hoppe til eiketreet, jeg faller og bryter. Tross alt løper jeg bare kjølig og fort, jeg har egentlig aldri prøvd å hoppe.» Og av tap av styrke sovnet ekornet plutselig. En mann kom og så et åpent bur og et ekorn ligge livløst. Han tok henne opp og bar henne inn i hagen for å begrave henne. Da mannen gikk ut i gården, satte ekornet på verandaen og gikk for å hente en spade, våknet ekornet av å ta på overflaten, åpnet øynene, ble overrasket over hvor stor verden var, hoppet på labbene og løp til det ettertraktede eiketreet, klatret opp på det og, full av flaks og lykke, så inn i alle øynene er på sidene. For en eventyrverden hun tenkte. Og så vekket en skarp lyd, et klikk henne. En mann kom og lukket buret.