I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Mine kjære, her er et nytt eventyr til dere fra meg (om krokodillen, som lovet). En gang i tiden bodde det bare en krokodille. Siden barndommen har han vært en godhjertet krokodille - søt, veloppdragen, og ville aldri skade en flue. Krokodille hadde mange venner og en hel haug med gode kjente og bekjente. Alle som konkurrerte med hverandre inviterte ham på besøk, ville ta en kopp te med ham om kvelden eller se en sjelfull film, like sjelfull som Krokodillen selv. Krokodillen jobbet i en liten elv og hadde en respektert posisjon. Krokodillen var så snill at mange andre dyr kom til ham hver dag for å få hjelp, støtte eller råd. Krokodillen svarte alltid glad på forespørsler om hjelp, han ga gjerne denne hjelpen og smilte alltid til alle. En morgen våknet krokodillen av at det banket på døren. Det var fortsatt mørkt, så krokodillen lurte på hvem det kunne være? "Hei kompis," hørte han da han åpnet døren. På terskelen sto flodhesten, som bodde ved siden av. - Jeg trodde du ikke ville nekte, jeg trenger virkelig din hjelp! "Selvfølgelig, kom inn," smilte krokodillen som vanlig og åpnet dørene. Siden den gang kom de som «ber om hjelp» rett til Crocodiles hjem. Noen ganger hadde ikke krokodillen vår tid til å sove eller spise ordentlig, han var alltid opptatt med andre, fordi det å hjelpe naboene var viktigere for ham enn noe annet. Men en morgen skjedde det noe vondt med Krokodillen. Han var på vei for å møte en annen venn. Jeg må si at krokodillen vår så uviktig ut. Han hadde en dårlig frokost, og øynene hans var nesten lukket på grunn av hyppig søvnmangel. Foran på stien så han flere kjente mus. Vanligvis ville Krokodillen ha smilt til dem og hilst høflig på dem, men så oppførte han seg ekstremt rart, noe som skremte ham og skremte de små musene fryktelig. Han stormet mot dem med et forferdelig skrik og nesten svelget en baby. De små musene stakk av, og krokodillen gjemte seg i buskene og tenkte forskrekket på hva som hadde skjedd. «Hvordan kunne han det? Han er tross alt snill! Du kan ikke være ond! Men sinne så ut til å brøt ut innenfra ham – et ondt, grusomt dyr!» Krokodillen skjelte seg veldig ut. Han prøvde å fikse alt, men slike "sinneangrep" skjedde med ham oftere og oftere. Bekjente og venner begynte å unngå Krokodillen. Ingen kom for å besøke ham, ingen ville ha te med ham lenger, ingen henvendte seg til ham for å få hjelp. Og Krokodillen selv unngikk nå å møte noen. Nå så det ut som han trengte hjelp selv. En dag satt han nær elven helt alene og var trist. Plutselig så han en fugl sitte på et tre. "Fly raskt bort, lille fugl," advarte han, "jeg kan skade deg!" "Jeg sitter høyt og er ikke redd," svarte fuglen. - La meg hjelpe deg! Jeg la merke til at du har gått ned mye i vekt og ser sliten ut. Si meg, hvor lenge er det siden du spiste ordentlig og fikk nok søvn? - Hvordan kan jeg sove og spise hvis det "onde dyret" har satt seg inni meg. Jeg må kjempe mot ham og vinne for enhver pris! – Hvordan skal du beseire ham? – spurte fuglen. "Jeg plasserte meg i ensomhet, uten vann og mat, uten samtaler og vanlige aktiviteter," svarte krokodillen. - Og hvordan? Hjelper det? «Nei,» hulket krokodillen. – Jeg blir bare sintere og mer glupsk! Dette er forferdelig, det virker som om jeg aldri vil overvinne mitt "sinne". – Jeg skal gi deg råd, og du lover at du skal gjennomføre det, uansett! "Ok," svarte krokodillen trist. Han trodde egentlig ikke at han kunne bli hjulpet, men av et spor av høflighet og takknemlighet gikk han med på at fuglen hadde fløyet for å besøke ham. – Du skal gå hjem til deg og legge deg først! - Men…. - Ikke avbryt, vær så snill! Så, når du har fått nok søvn, vil du tilberede en deilig frokost til deg selv og spise ordentlig. Og så kan du fiske! Du elsker å fiske, ikke sant? Er det sant? – Ja, dette er favorittaktiviteten min! Jeg fanger alltid en fisk og så slipper jeg den – det er så gøy! – Krokodillen smilte. - Sov, frokost, lunsj, lunsj, middag og favorittaktiviteter! Dette er min oppskrift! - Ok, jeg prøver, men hvordan vil dette hjelpe meg? Tross alt, jeg er ond, fortjener jeg virkelig slike gleder? -"?