I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

La oss stupe et øyeblikk inn i tiden med bekymringsløs barndom: husk hvor oppriktig vi trodde på kraften til eventyr og magi, hvordan vi fullførte ideene våre om verden med fantasier og alt. virket disse forbindelsene ganske reelle for oss? Dette var på grunn av særegenhetene ved magisk tenkning, som vi skal snakke om i dag. Magisk/mytisk tenkning er en måte å tenke, tro og tanker på som er basert på ideen om at ord eller symbolske handlinger kan påvirke hendelsesforløpet i den materielle verden. Essensen av magisk tenkning er troen på at tanker er allmektig, i stand til å endre vår virkelighet og alltid finne materiell refleksjon. Magisk tenkning begynner å dannes i spedbarnsalderen, som er normen for denne perioden av livet. Mor er alltid ved siden av barnet, kommer alltid når man ringer når behovet for mat/varme/sovning melder seg. Slik ser den første fantasien ut - "Jeg kontrollerer verden, alt jeg ønsker skjer," selv om babyen faktisk bare kontrollerer moren Senere, i førskolealder, blir denne ideen forsterket av eventyr, historier om mirakler, julenissen. , Snow Maiden, Baba-Yagi og andre, hvis eksistens barnet tror blindt på. Ekko av barndomsoppfatning kan også manifestere seg i tenkningens natur hos voksne, når en person med tankens kraft og deres tro sender magi ut i rommet. Formelen "tanker = virkelighet" (sammenslåingen av tanker og virkelighet) fungerer her hvis du endrer noe i deg selv (humør, holdning, tankerekke), kan du endre den ytre situasjonen. tror at enhver tanke vil materialisere seg, viser det seg at mennesket viser seg å være allmektig. Jeg tenkte på noe alarmerende - det gikk i oppfyllelse, jeg programmerte meg selv til å være positiv - jeg høster fordelene av positiv tenkning. Men er det virkelig slik? Barns magiske tenkning er normen for deres alder. Men den voksne tilnærmingen tar først og fremst ansvar for ens ønsker. Vi planlegger, nærmer oss gradvis målet og noen ganger, gitt det eksisterende ansvaret, støtter vi oss litt og inspirerer oss selv ved hjelp av magiske ritualer (tanker, handlinger). Her figurerer det ikke lenger i forgrunnen, men fungerer som et forholdsmessig tillegg, som forsterker motivasjonen vår. Derfor, hvis vi vil at tankene våre skal materialiseres raskere, må vi være ansvarlige i våre handlinger. Ord og tanker, uansett hvor mye vi ønsker, vil ikke bli materielle hvis de ikke støttes av konkrete handlinger. Hva med dere, venner? Hvor ofte tyr du til magisk tenkning??