Et egg ble født inn i verden - vakkert, perfekt, unikt, men som alt som kommer til verden. Der den ble funnet pågikk en vanlig hverdag, og det var selvfølgelig mange som var født før Egget og allerede hadde enorm livserfaring, og samme store ønske om å dele den. For Egg var alt nytt, for første gang. Den var hvit, som et blankt ark, den hadde ingen erfaring ennå, men den hadde allerede begynt sin unike livsbane, det vil si at den lå og beveget seg ikke noe sted, men som du vet, selv på en så ubevegelig måte av livet, livet selv vil ikke gå forbi. Så den første gjesten som løp forbi, anså det som sin plikt å stoppe og ta del i oppdragelsen til denne unge skapningen. "Vel, vel, vel," sa pinnsvinet misbilligende og så på Egget "Vel, er det mulig å være så glatt på alle kanter? Dette er urimelig og hensynsløst. Se på meg, jeg er dekket av skarpe nåler som stikker ut i alle retninger, og alle som vil ta på meg vil bli stukket smertefullt og løpe av gårde i frykt, uten å gjøre meg noe vondt. Og du er helt forsvarsløs. Du må skaffe nåler, ellers vil du snart forsvinne uten engang å begynne å leve, tro min erfaring.» Og fornøyd med seg selv, med en følelse av prestasjon, forlot pinnsvinet ikke noe, vel, er det mulig å protestere mot en så fornuftig bemerkning. Du kan ikke argumentere med erfaring. Og som bekreftelse på ordene til det erfarne pinnsvinet begynte noe stort og uten tvil farlig å nærme seg Egget. Egget var i ferd med å forsvinne. Men så kjente den at noe mykt og varmt rørte ved det, og på en besittende måte, men forsiktig og pent, knuste det under seg selv. Egget varmet opp, det føltes koselig og rolig "Jeg må fortelle pinnsvinet at ikke hver berøring bringer fare og smerte, men du vil ikke føle det før du lar det berøre," tenkte egget halvsovende. Den våknet av at noen banket på den fra utsiden. Det var en klok mus. Hun er også veldig erfaren og ikke likegyldig til andres skjebne. Hun påpekte umiddelbart eggets mangler for å oppmuntre ham til å jobbe med seg selv "Vel, hvordan kan du være så fast," sa musen med en oppbyggelig bebreidelse. "Se på meg, hvor myk og fleksibel jeg er, jeg vil bøye meg og unngå problemer. Du må bli mykere for å unnslippe lovbrytere, ellers vil du gå tapt, tro min erfaring.» Musen viftet med halen og dukket inn i et smalt gap i gulvet. Egget var trist, han var imponert over hvor lett den kloke musen krøp gjennom gapet, som virket mye mindre enn seg selv. Selvfølgelig er en slik smidighet ikke tilgjengelig for ham, den ligger der i full oversikt, synlig for alle fiender og er ikke engang i stand til å snu ryggen til dem, langt mindre gjemme seg. Og så dukket det opp en katt foran egget i ett hopp og berørte det med klørpoten, men de skarpe klørne skrapte bare over egget og etterlot ingen spor på det. Det harde, klønete egget interesserte ikke katten i det hele tatt. Han hadde lenge hatt til hensikt å fange denne musen, og denne gangen var han veldig nær målet, men han manglet ikke utholdenhet og tålmodighet, han visste at kloke mus er spesielt myke og smakfulle. Og Egget fylte nok en gang opp skattkammeret med sine unike fordeler. Egget hadde fortsatt mange slike kloke og erfarne lærere som skyndte seg å advare det, og påpekte dets ytre ufullkommenhet: en flat kakerlakk bebreidet Egget for å være for stort og rundt. den grønne padden var misfornøyd med sin hvithet og mangel på kviser; sneglen beklaget at Egget ikke var dekket med glatt slim - og alle kalte enstemmig til å følge deres opplevelse, ellers spådde de Eggets nært forestående død i livets beste alder. Egget trodde alle, hver time det forberedte seg på å forsvinne, aldri kjente smaken av livet, men det prøvde ikke å endre noe. – Uansett hva som skjedde, så fungerte det. Og selv om det på utsiden forble det samme urimelige egget, for hver dag ble dets indre forandringer mer og mer merkbare og tydelige for det, noe utviklet seg, vokste og styrket seg i det, og en dag fant ikke de velvillige egget det vanlige stedet, men i stedet var det travelt.