Å forstå andres følelser er en viktig ferdighet for menneskelig kommunikasjon. Evnen til å gjenkjenne andres opplevelser, ta dem i betraktning når de samhandler, og respektere den emosjonelle tilstanden til samtalepartneren. Med en person som gleder seg over karrieresuksess og med en person som sørger over tapet av en kjær, vil selvfølgelig dialogen struktureres annerledes. Heldigvis har de fleste empati, som lar dem ta hensyn til samtalepartnerens følelser i kommunikasjonen, men noen ganger tar dette form av et "gal skanner"-forum. Det ser slik ut: ✔All en persons oppmerksomhet er rettet utover. Ikke på dine følelser og tilstander, men på menneskene rundt deg. ✔Hver tidsenhet vil en person sjekke hva som er galt med den andre (hvordan har du det? Er du sikker på at du ikke er opprørt? Er du sikker på at du ikke er sint? Er du sikker på at alt er i orden?).✔En person er engstelig når det ikke er mulig å sjekke og vurdere en annens tilstand. ✔Vel, jeg har regnet tilstanden til en annen i årevis, noe må gjøres med det snarest. Rolig, underhold, trøst.🤔 Hvordan får et slikt bilde deg til å føle deg? For meg gir det gjenklang med stor tyngde. Hvor mye innsats og ressurser skal til for å hele tiden skanne situasjonen?! Samtidig gjenstår det svært lite for ens liv. Dette er en ervervet mekanisme for tilpasning til miljøet. Tilsynelatende bodde jeg en gang i et så utrygt miljø at jeg hele tiden måtte skanne det for trusler. Farene kom fra den følelsesmessige tilstanden til en annen person, så det er den følelsesmessige tilstanden som må scannes Barn som måtte leve med følelsesmessig uforutsigbare foreldre. Folk som har måttet leve med en følelsesmessig uforutsigbar partner (spesielt hvis den partneren hadde mer makt og autoritet). Den kan komme fra hvor som helst når som helst. Vi må forstå personens tilstand og vurdere om den utgjør en trussel, varsler dårlige ting eller ikke. Og fortsett å reagere. Bygg forsvar, skjul eller mykgjør aggressoren.❓ Del hvordan det går for deg? I hvilken modus kjenner du igjen følelsene til samtalepartneren din? Slår din situasjonelle empati på i øyeblikk med kommunikasjon? Eller skanner du hele tiden andres følelsesmessige tilstand for trussel og fare??