Fra forfatteren: magasinet "For deg" (Krasnodar 2009)Drømmer. Åh som tiden flyr! Hvordan moral endres! Folk begynner å uttrykke tankene sine annerledes! Å, hvor lykke verdsettes forskjellig og søkes på forskjellige måter! Folk gifter seg på forskjellige måter! Religion behandles annerledes! Ja, men vi er uendret! Vi er så vakre! Så søt! Noen ganger er vi onde, noen ganger er vi snille... Noen ganger er vi store, og noen ganger er vi små! Noen ganger snakker alle om oss, og noen ganger er alle stille og bare én person vet om oss. Noen ganger er vi så rare at vi overrasker oss selv! Og noen ganger er vi så triste at vi selv gråter fordi vi er så triste... Vi, som ærespiker, tilhører samme land som vår herre. Og landet er menneskenes verden... Det er så stort!!! Interessant!!! Mystisk! Hvor mange labyrinter, blindveier - akkurat som gater i byene i landet ... Eieren er sjelen til en person. Å, hvor mange hemmeligheter og mysterier det er i den! Så rikt og variert det hele er! Men bare takket være oss! Bare vi får deg til å gå videre! Bare vi gir håp! Bare vi virkelig vet hva hver enkelt av oss ønsker! Vi er tross alt drømmer! Vet du hvor mange vi er? Å, mye! Så mange at du ikke kan telle dem! Vi er så individuelle! Vi gjentar oss ikke! Vi endrer oss hele tiden! Vårt mål, hensikt og noen ganger til og med mening endres! Vil du vite hvordan? Se! I ett vakkert land bodde det en liten prins. Fra fødselen trengte han ingenting, fordi trollkvinnens trolldom var over ham. En konge fornærmet henne en gang, og hun sa: «Du skal få en sønn! Og alle drømmene hans vil gå i oppfyllelse!» Og slik ble det. Prinsen vokste opp bekymringsløs. Han hadde alt. Han spiste bare søtsaker! Ingen kunne skjelle ut ham! Han hørte ikke på noen! Da jeg mistet kontrollen over meg selv, hang en mørk sky over byen og onde drager fløy. Når jeg var glad, skinte den lyse solen og alle rundt danset. Å, folket har lidd! Et barn har andre drømmer! Enten sjokoladefjell, eller dinosaurer, eller mamma og pappa er dårlige, og vi må lære dem en lekse. Alt skjer i barnas drømmer! Og ikke bare på barnerom! Prinsen har blitt voksen, men drømmene fortsetter. Han er vant til at alt er tillatt, tilgjengelig og mulig. Prinsen kunne ikke stoppe. Sinne dukket opp i drømmer. Folk var redde for å si feil ord. Plutselig begynner prinsen å drømme noe vondt. Folk tenkte og tenkte på hva de skulle gjøre. Ingenting kom til tankene, for prinsen drømte at det bare ville være dumme mennesker rundt, slik at han ikke måtte lære å tenke selv. En dag kom en fremmed gammel kvinne til byen. Alt i filler, skittent. Hun nærmet seg prinsen mens han sov, dekket ham med gullbrodert tøy, og prinsen og den gamle kvinnen befant seg langt fra deres fødeby. Han våknet og gråt, og den gamle kvinnen sa: "Vel, vel." Det er ikke bra for en sunn mann å gråte som et lite barn! Prinsen prøvde å fjerne kluten som var brodert med gull, men den ville ikke løsne. Jeg prøvde å drømme at den gamle kvinnen skulle forsvinne, men hun forsvant ikke. Prinsen ble redd, redd. Kjerringa tok ham i hånden og førte ham langs bakken. Hun bosatte ham i en falleferdig hytte og forlot ham i et år. Å, prinsen har lidd mye i år. Jeg lærte å tenke, jeg lærte å lide, jeg lærte også å kontrollere mine egne drømmer. Jeg forsto mye. Jeg innså at du ikke bare kan ønske noen andre vondt. Hvis du ønsker ondskap, må det være bevisst. Jeg innså at jeg ikke kjente slektningene mine, fordi jeg var for opptatt med meg selv. Men som ofte skjer i livet: foreldre tar vare på barnet sitt, beskytter dem mot alt, men han kjenner ikke engang verden, han kan ikke gjenkjenne grensene sine og familien sin. Han tenker bare på seg selv. Prinsen sitter og drømmer: «Jeg skulle ønske jeg kunne se mamma og pappa!» Lykke til og god helse til dem! Jeg skulle ønske jeg kunne se hjembyen min, folkens! De ville drømme om lykke og velstand.» Prinsen så seg rundt og så at han satt i sine kamre. Folk på gata er fornøyde. I huset hilser mor og far med glede på sønnen. Prinsen skjønte mye. Jeg begynte å ta vare på alle og alt rundt meg. Han begynte å bruke gaven sin klokt. Å, og folket skrøt av prinsen! Alle vokser og forandrer seg. Og vi fungerer som indikatorer på endringene dine! Drømmer! La dem være gode, middels onde, men!)