I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

I løpet av en nylig turbulent periode av livet mitt, hørte jeg fra en venn uttrykket: «vel, du er bare en skomaker uten støvler.» Implisitt i denne kommentaren er ideen om at en psykolog i en krise- eller stresssituasjon umiddelbart bruker teknikker, stabiliserer seg, ikke lider og i prinsippet tilbringer mesteparten av livet sitt i Zen. Men det er ikke noe liv der det ikke ville være tap, sorg, frykt. Enten vi er ingeniører, redaktører eller psykologer, åpner vi alle for vår sårbarhet overfor livet. Og som alle mennesker, gråter vi psykologer, føler oss triste, bekymrer oss og er redde. En psykolog har visse kunnskaper eller teknikker for å roe ned og lindre angst. De kalles selvhjelp, men av seg selv vil de ikke gjøre det som kan gjøres i for eksempel terapi. Psykoterapi – det som skjer mellom to levende mennesker, prosessen med å helbrede om en annen psyke – er også viktig og nødvendig for en psykolog. Dette fornekter ikke verdien av konfidensiell kommunikasjon og vennlig støtte, som i stor grad kan hjelpe en person (og en psykolog er også en person) til å takle motgang og vanskelighetene i livets vei. Kunnskap om psykens lover frigjør ikke den som kjenner fra å gå gjennom dem. Slik fungerer det for eksempel i sorg. Det at jeg kjenner stadiene psyken min vil gå gjennom vil ikke i seg selv tillate meg å oppleve sorg annerledes eller lettere. Vel, eller loven om optimal motivasjon slutter aldri å gjelde for kandidater til psykologiske vitenskaper))) Du vil ikke finne en person som ikke har noen problemer. Og du vil heller ikke finne en psykolog som ham. Han har imidlertid en profesjonell delpersonlighet, som personlige problemer ikke skal flettes inn i. Og til tider, ja, for vennene sine kan han se ut som en «skomaker uten støvler». Det virker for meg som om mytene om psykologer er litt lik mytene om prester under neofyttperioden til en ny troende (at presten visstnok er ideell og han ikke har øyeblikk med mangel på tro, tristhet, motløshet). Hvis noen myter om psykologer dukker opp, skriv i kommentarfeltet. Kanskje blant mytene finner du ikke myter, men fakta om virkeligheten til psykologisk praksis - dette er også interessant 😉