Fra forfatteren: Eventyret ble skrevet for en 12 år gammel jente, Ksyusha. Men jeg tror det kan hjelpe enhver voksen. Magiske farger. I et visst rike, i en viss tilstand, bodde det en søt jente. Hennes navn var Yesenia. Hun var veldig beskjeden og arbeidsom. Hun hadde et godt hjerte. Hun elsket hagen sin og huset. Og hun hadde alltid orden. Yesenia elsket å gå på messen, som ble holdt en gang i året. Håndverkere hadde med seg diverse varer til messen. Yesenia pleide å gå rundt og beundre varene. Det er så mye å se her: malte skjerf, kobberkanner, fløyter, kurver av bjørkebark og intrikate blonder. Og mange flere forskjellige varer, laget av dyktige håndverkere. Så i år kom Yesenia til messen. Han går gjennom rekkene og beundrer dem. Men det er bare tristhet og tristhet i hjertet hennes - Jeg vil gjerne gjøre noe for å fylle folks hjerter med glede. Se på håndverkerne, hvilken skjønnhet de har skapt. Og jeg kan ikke gjøre noe. Yesenia gikk med disse tankene og sukket. Mens hun gikk ettertenksomt, la hun ikke merke til den gamle kvinnen og traff henne. Den gamle kvinnen slapp kurven sin overrasket. Og alt som var i den falt og rullet på bakken "Vel, hvorfor er du ikke så oppmerksom?" Den gamle kvinnen begynte å bli sint. legger ikke merke til deg. Jeg skal samle alt om et øyeblikk, sa Yesenia og begynte å samle alt i en kurv. Hva var det? Og tråder, og sakser, og pinner og mye mer. Og blant annet la Yesenia merke til en vakker boks, dekorert med rare blomster. Yesenia så på den, hun ville virkelig spørre hva som var i denne boksen. Ja, jeg var sjenert, jeg hadde ikke motet. Hun samlet alt i en kurv og ga det til kjerringa. Men den gamle damen savnet ikke måten jenta så på esken Hun så kjærlig på den og sa: «Du er snill, jente.» Og tilsynelatende er hun ikke lat. Jeg elsker slike søte og beskjedne jenter. Så ta en gave fra meg. Den gamle damen ga Yesenia den samme malte boksen. - Maling, baby, men jeg vet ikke hvordan jeg skal tegne er magiske. Alt du trenger å gjøre er å tenke på hva som helst, plukke opp en pensel, dyppe den i maling og et mirakel vil skje. Det du tenkte på vil umiddelbart vises på et hvitt ark. Yesenia takket oppriktig kjerringa, tok boksen med magiske malinger og skyndte seg hjem. Hun var virkelig utålmodig etter å få bekreftet hva den gamle kvinnen hadde sagt. Da hun kom hjem, tok hun blanke ark. Hun satte seg ved vinduet og åpnet esken. Det var fantastiske farger i den, så mange forskjellige farger og en myk, silkeaktig børste "Hva skulle jeg tenke på?" Hun så gjennom det åpne vinduet inn i hagen. En humle satt på en syrinblomst og samlet nektar. Samtidig surret det noe grettent. Yesenia fikk se godt på potene og den luftige magen med gule striper. Jeg tok opp en pensel og gjorde noen strøk. Og se, først begynte en mage å dukke opp på et hvitt ark, så poter, så et hode. Og nå så en humle på henne fra bladet. Bare han brokket ikke lenger, men smilte "Wow, fargene er virkelig magiske," var jenta glad. Hun ville tegne noe annet. Hun gikk ut i hagen og begynte å tenke på hva hun likte. Blomster, sommerfugler og fugler begynte å dukke opp på de hvite arkene. Og så rant elva, trærne raslet av løv. Hunden løp logrende med halen, og på gjerdet til det vakre huset og strakte ut sine myke, myke poter, spinnet en grå kattunge "Så fantastisk den er, hvilke magiske farger!" Nå hastet Yesenia, hver dag, etter å ha fullført alle de vanlige gjøremålene sine, for å hente de magiske malingene og satte seg ned for å male. Hun skapte ekte malerier. De hadde ikke lenger nok plass i huset hennes. Et år har gått, og tiden er inne for nok en messe. Yesenia var mer bekymret enn vanlig. I år går hun tross alt ikke tomhendt på messen. Hun vil bære bilder malt med magiske farger. Hun ville virkelig at de skulle bringe glede til folk. Og etter å ha lagt det ut.