Når man diskuterer temaet projeksjon, bør man vende seg til begrepet stimulus. Den første beskrivelsen av projeksjonsprosessen i en situasjon med stimuli ble gitt av G. Murray i 1935. Han påpekte at en persons forsvarsmekanismer kan eller ikke kan manifesteres under projeksjonsprosessen. For at beskyttelsen skal slå på, må en viss stimulans være tilstede.L. Frank, som fortsatte forskningen til G. Murray, i 1939, bestemte på sin side detaljene til den projektive metoden når den ble utsatt for en stimulus. Han bemerket at personlighetsforskning finner sted når et individ blir plassert i en bestemt situasjon og hans reaksjon vurderes avhengig av påvirkningen av stimuli på personligheten. Hver projektiv teknikk bruker et visst sett med stimuli ved vurdering av personlighet. Disse stimuli kan reflekteres på kort i form av livssituasjoner, uferdige fraser, farger, bilder. Et sett med slike kort kalles stimulusmateriale. Klienten, som blir kjent med stimulusmaterialet, viser en viss reaksjon (hans holdning til stimulansen), og spesialisten danner dermed et generelt portrett av klientens indre tilstand gitt en viss oppgave, ifølge hvilken han blir bedt om å reflektere det komplekse livet situasjonen på papir, i form av å komponere historier, under spillet og lignende situasjoner. Incitamentet i dette tilfellet vil være oppgaven. For eksempel, i "Lamb in a Bottle"-teknikken (som jeg skal snakke om senere), er oppgaven gitt: "Giv et lam på en flaske slik klienten føler seg innenfor enhver sosial gruppe." Oppgaven utformes i henhold til kundens forespørsel. Den foreslåtte situasjonen vil være et insentiv. L. Frank anser ikke projektive metoder for personlighetsforskning som en erstatning for psykometriske metoder. Han påpeker at bruken av dem er et utmerket tillegg, som gjør det mulig å bedre forestille seg en persons indre verden. "Projektive teknikker kompletterer eksisterende, de lar deg se på hva som er mest skjult og unnslipper når du bruker tradisjonelle bruksmetoder" (L.F. Burlachuk). Derfor bør projektive teknikker brukes og tolkes i sammenheng med andre eksisterende.