Moren til en seks år gammel gutt kom på konsultasjon. Morens forespørsel var at babyen hennes spiste praktisk talt ingenting. Barnet elsker virkelig roboter. Og slappe av med besteforeldrene dine. Ofte lunefull. Etter å ha lært alt dette, pluss å ha lyttet til rådene fra eventyrterapeuten R. Tkach, og lest eventyrene hennes, skrev jeg et eventyr for min lille klient. Eventyret inneholder et skjult budskap om prins Gordey, som spiste dårlig Dette var lenge siden. Så lenge siden at ingen husker. I ett land langt borte bodde det en konge og en dronning. Og de hadde en liten prins - en sønn. Han var seks år gammel, og han het Gordey. Han vokste opp stolt, som det sømmer seg alle prinser, en liten lunefull og lat gutt Vår prins hadde en bestemor, en dronning og en bestefar, en konge, i en nabostat. Gordey elsket å besøke besteforeldrene sine. Der kunne han gjøre hva han ville og alle var opptatt rundt ham Og prinsen vår hadde også en særegenhet. Han bestemte seg for at han ikke likte å spise. Dessuten spiste han ikke nesten alt. Gordey bestemte seg for at han noen ganger kunne spise grøt og cottage cheese. Dronningmor var veldig opprørt over dette. Og jeg prøvde på en eller annen måte å mate den lille prinsen. Men sønnen min var lunefull, og han sa hele tiden: "Jeg vil ikke, jeg vil ikke." En kveld, da alle i kongeriket ønsket hverandre "god natt" og la seg, hadde vår Stolte. en drøm... Som om han ikke er en prins i det hele tatt, men en robot. Og han er på laget av roboter som redder verden. Hele teamet av roboter forbereder seg på å avvise andre roboterobrere som angriper staten deres. Og for at robotkrigerne våre skal slå tilbake, må vi alltid spise godt. Robotkokken hadde med seg lunsj: det var fisk og poteter, samt agurksalat og tomat. Alle vet at for å bli stor, sterk og sunn må du spise godt. Alle robotene begynte raskt å absorbere mat. Og prinsen vår er en lunefull robot, han spiser ikke fisk, salat eller brød. Og han sitter og roter rundt: "Jeg vil ikke, jeg vil ikke." Alle robotkrigerne begynte å le av robotprinsen. Prinsen ble opprørt i drømmen. Jeg ble lei meg og våknet en gang. Prinsen våknet og tenkte: «Nei, du kan ikke leve slik lenger. Det er på tide å bli uavhengig og spise det som serveres til lunsj.» Prinsen trodde det og sa: "I dag og for alltid!" Jeg spiser alt og uten innfall!» Sagt og gjort. Han var en ekte prins. Men ekte prinser holder ord. Gordey gikk ned til bordet. Dronningmoren satt der allerede. Det var forskjellig mat på bordet. Suppe, kjøtt og poteter, salat og kompott kom på bordet, men innfall begynte å snike seg inn igjen. På en eller annen måte så ikke maten riktig ut, og den luktet heller ikke riktig. Da tok Gordey seg sammen og sa: "I dag og for alltid!" Jeg spiser alt uten innfall!» Jeg satte meg ned og spiste alt! Alle i kongeriket trodde ikke at prinsen deres var i ferd med å bli voksen og sluttet å være lunefull - Sønn! Du er min kjærlighet! Du har blitt helt voksen! - sa moren og kysset Gordey Det gikk litt tid og prinsen hadde den samme drømmen. Det er som om han ikke er en prins i det hele tatt, men en robotprins, verdens frelser. Og hører kommandoen "For kamp"! Og for å kjempe må du spise godt. Her tar robotkokken med seg lunsj. Kjøtt, fisk, salat, grøt er lagt ut på bordet. Gordeyen vår satte seg ned og spiste den raskere enn noen andre. Så mye at alle robotene gispet! Bra gjort! Han spiste alt og er klar for kamp. Takket være Gordey beseiret robotkrigerne sine erobrere. Siden den gang begynte Gordey å spise alt uten innfall!