En fortelling om et juletre Egentlig sier tittelen alt. Det blir et enkelt eventyr om gutten Styopa. Og vi vil reflektere over temaet forbud i neste avsnitt Det var en gang en mamma, en pappa og en gutt Styopa. Og det var mange "do'ts" som hele tiden fløy rundt Styopa. Noen "ikke-må" var store, noen var små. Men alle var veldig klissete som fluer og svevde konstant rundt Styopa. Den store "du kan ikke stoppe pappa fra å se på TV" fniste da Styopa ble slått i bunnen. De mellomste "du kan ikke åpne skuffer, stille mange spørsmål, spre leker" så vanligvis sarkastisk på Styopa som sto i hjørnet. Den lille "du kan ikke ligge på gulvet, leke med potter, hoppe på sofaen" danset rett og slett rundt Styopa. Og Styopa hadde ingen "kanskje" i det hele tatt, ikke engang de minste. Det nye året nærmet seg! Pappa tok med et juletre. Vakker, luftig, grønn. Styopa skyndte seg til faren sin med gledesskrik og så dukket "du kan ikke skrike" opp, "du kan ikke løpe etter ham", så kom det opp "du kan ikke røre uten tillatelse." Mamma tok fram leker og glitter. Styopas hender nådde selv ut til juletrepynten, fordi de var så vakre og skinnende. Men "du kan ikke røre" slo Styopas hender. Mamma og pappa pyntet juletreet, og Styopa så på dem. Han ville virkelig hjelpe, men han var omgitt av forskjellige "nei, du knekker dem" og lot ham ikke røre noe Treet sto så vakkert at Styopa ikke kunne ta øynene fra det. Og hendene selv rakk ut for å røre ballene og glitteret. Pappa og mamma gikk inn på kjøkkenet og Styopa, som ikke tok hensyn til de sinte «nei»-ordene som igjen virvlet rundt ham, begynte å ta av seg lekene. Han hadde ikke tid til å nyte dem, så fantastiske og glitrende (og han ville henge dem tilbake senere), da pappa kom løpende og skjelte Styopa ut. Pappa hengte lekene på plassene deres, og Styopa fortsatte å se på dem, rørte på dem med én finger og var redd for de «umulige tingene». Dagen etter bestemte han seg til slutt og begynte igjen å fjerne glitteret og regnet. Denne gangen befant Styopa seg i hjørnet og hørte mamma sint si: «Vi prøvde for hans skyld, men han kaster leker fra treet.» Etter det tok mamma alle lekene av treet, og pappa satte treet høyt på mesaninen. «Tuller» frydet seg, og Styopa svelget tårene stille. Hvordan det? Tross alt kommer ferien, men han har ikke juletre. Hvor skal bestefar Frost legge gavene? "Ikke gråt," sa mamma strengt. "Du må adlyde og ikke gjøre det du ikke burde gjøre. Det er derfor du sitter uten tre foreløpig. Vi setter det før nyttår når gjestene kommer»…