Fra forfatteren: Om fallgruvene ved rådgivning. Selvironi. Frukten av den muntlige kreativiteten til lyttere av humanistisk og eksistensiell psykologi, spilt inn av L. Sukhotskaya. Haren renner ut. Lett dirrende og skjelvende nærmer han seg terapeuten: Hei! Sett deg ned. Hva heter du Hare (skjelver og stammer): Jeg har stor angst. Jeg løper, jeg løper, jeg klarer bare ikke å roe meg ned: Så-a-så, det betyr angst... (skifter urolig, skifter stilling) Hva slags t-t-angst? W-w-hva slags s-t-angst? (Begynner å skjelve) Hare: Jeg vet ikke. (Risterer mer intenst) M-m-kanskje jeg går, th-takk... (Haren glir av setet og løper bort: En eller annen merkelig klient... (Kløer seg i bakhodet, tenker). Terapeuten ble ettertenksom. Han gjorde noe galt... men han tenker ikke lenge - snart dukker ulven opp til terapeuten og setter seg ned uten å spørre: Hallo. Terapeut: Hva er navnet ditt: Ulv meg: Hvilke problemer, Ulv: Hmm... Jeg har sinne: Og hvordan kommer dette til uttrykk vil spise deg akkurat nå, vil du finne ut (begeistret): Jeg ser, ulv, jeg ser Aggresjon og sinne kommer fra en uautentisk eksistensiell livsform... Ulv (avbryter midt i setningen): HVA? (angriper terapeuten, men han klarer å vri seg fri og stikke av) Terapeut: Har jeg virkelig konfrontert denne klienten? Ja, nå tenker Terapeuten seriøst... Terapeut: Vel, la oss prøve noe annet. Den tredje klienten dukker opp. Dette er en bjørn. Han nærmer seg sakte Terapeuten: Hei, sett deg ned. Hva heter du Bear: Mitt navn er Bear. Jeg har problemer med å sove, doktor. Noen ganger går jeg i dvalemodus. Jeg sover og sover... Dette skjer vanligvis om vinteren. De sier at om vinteren går de på ski, aker, leker i snøen, har det gøy... Men jeg sover. Hva er galt med meg, lege: Hva får deg til å sove? Vinter vet du, ingen bier, ingen bringebær, ingen fisk. Elva er islagt. Terapeut: Ja... jeg forstår. Terapeuten var forvirret. Han ønsket virkelig å hjelpe klienten, men han visste ikke hva han skulle fortelle ham. Og for ikke å falle i øynene til klienten, stoppet han meningsfullt. Dette var den første pausen i livet hans! Han husket febrilsk hva lærerne fortalte ham. Og han husket ordene om JEG-DU og JEG-IT-relasjoner: Ja, du må være sammen med klienten. ... sa terapeuten til seg selv. Han tok seg på en eller annen måte sammen og konsentrerte seg, og fortsatte å ta en pause. Det virket for ham som om han fant motet til å være sammen med klienten selv i hans forvirring! Men forestill deg overraskelsen hans da han hørte... klienten hans snorke! (kort pause). Tiden gikk. Terapeuten fikk erfaring og begynte å tenke at han faktisk ikke lenger var en terapeut, men en TERAPEUT, når en dag... Reven dukker opp. Med jevne bevegelser nærmer hun seg Reven: Jeg hørte at en fantastisk terapeut dukket opp i skogen vår, smart, kunnskapsrik, vennlig, kjærlig til pasientene sine. Du vil stole på en slik terapeut... (Terapeuten bryter ut i et smil, slapper av) Men jeg hadde ikke forventet at han også var så kjekk. (Reven sirkler rundt terapeuten, nærmer seg ham nå, beveger seg nå bort) Du har et så komplett jeg, en slik Da-azain! Theraevt likte ordene til reven, men noe skremte ham ved henne, og han prøvde å drive bort dette "noe" fra seg selv (henvendte seg til terapeuten): Å, du er utvilsomt en fantastisk terapeut! Kontakten med deg vil være terapeutisk. Jeg er sikker på det, jeg vet det! Terapeuten holdt på å miste hodet av glede da Lærerne plutselig kom til hans sinn. Terapeuten hoppet opp og løp gjennom skogene, over jordene... Og han løp til byen Råvann, hvor teori ikke avviker fra praksis, og kastet seg for føttene til Lærerne: Hjelp! Lære bort! Jeg vet ikke, jeg vet ikke hvordan. Jeg jobber og jobber, ingenting fungerer, og det er ingen penger i det hele tatt, ingenting å betale for stubben! Hovedlæreren ser på 1. læreren: Et lite sted, liksom, som om... Jeg vil ikke si... Jeg må fortsatt sjekke... Vel, noe sånt som dette. Hovedlærer...