I'm not a robot

CAPTCHA

Privacy - Terms

reCAPTCHA v4
Link



















Original text

Hallo. La oss diskutere i dag hva såkalte frie assosiasjoner er i psykoanalyse og psykoanalytisk terapi. For å være ærlig er navnet "frie assosiasjoner" nå forstått av spesialister. For de fleste har dette en direkte betydning – man omgås rett og slett fritt. Faktisk er det litt annerledes. I terapi er dette ikke akkurat assosiasjoner, og ikke akkurat frie. Det er snarere å snakke om alt som kommer til tanker og følelser uten særlig sensur. Og det minner mer om en frittsvevende samtale, hvor det er ulike temaer, og de er flettet inn i hverandre. De kan bare delvis kalles gratis, siden noe alltid beveger oss. For eksempel er vi i terapi drevet av selve problemet og ønsket om å bli kvitt dette problemet. Dessuten har vi alltid et ønske om sosial godkjenning, ja, vi ønsker å bli tenkt godt om og oppfattet som hyggelige, positive og noen andre ting Og det er da noe i problemet strider mot ønsket om sosial godkjenning (eller forstyrrer godkjenning av. en bestemt person). Dette oppleves som uakseptabelt og rett og slett umulig. I et slikt øyeblikk er det veldig vanskelig å snakke om problemet ditt eller dets skammelige del. Tross alt kan en psykoanalytiker, som en del av samfunnet, begynne å fordømme pasienten. På den annen side kan vi ta på oss "rosafargede briller". Vårt ønske om å løse et problem, å bli kvitt det en gang for alle, kan være så sterkt og urealistisk at vi vil i overkant idealisere terapiprosessen. I slike tilfeller kan analytikeren bli oppfattet som den smarteste og mest kunnskapsrike spesialisten. Noen kan til og med si: «Bare du kan hjelpe meg. Du er den beste. Du gjør en så god jobb." Og slik idealisering er for det første helt klart en repetisjon av noe fra pasientens fortid. Den andre tingen å vurdere er at en mynt alltid har en bakside. Og bak sterke positive følelser kan negative følelser og opplevelser skjules for det tredje. Det er verdt å være spesielt oppmerksom på det faktum at en slik overdreven idealisering av terapi ser ut til å krysse ut den negative siden av prosessen og skyver pasientens negative følelser til side. Og de er der alltid! Faktisk forstyrrer disse "rosefargede brillene" også fri tale og fremgang i terapien, siden de filtrerer ut den motsatte siden med filtrene. Så jeg er fristet til å si "den mørke siden av månen." La meg oppsummere. Frie assosiasjoner lar oss åpne alle våre fasetter og avsløre alt som en gang var skjult. Og de åpner for muligheten til å jobbe med all den dybden en person kan ha. Vel, eller ikke med alt :)