Et komplekst, men fryktelig interessant spørsmål: Hvor i hjernen vår er noen ideer utviklet. Jeg tror hver og en av dere forstår at det ble brukt vanvittig mye tid og krefter på å løse dette problemet? Et stort antall klinikker og laboratorier som spesialiserer seg på mental helse har løst dette mysteriet i mange, mange tiår, og du vet hva jeg vil fortelle deg. Dette stedet i hjernen ble ikke funnet! Trikset er at det ikke dannes noen ny tanke i hjernen vår (fra nyhetens synspunkt på planetarisk skala). Hjernen produserer dem ikke! Vi kan ikke konstruere modeller for menneskehetens tenkning i for eksempel år 5000. Hjernen vår analyserer, grupperer og koordinerer kun innkommende aktuell informasjon angående vår interne handlingsberedskap (hva er jeg genetisk disponert for, hva er vår nåværende hormonelle bakgrunn, har jeg sykdommer som kan påvirke avgjørelsen min, hva har vi blitt undervist av nære og fjerne mennesker, hvilken situasjon vi er i nå og hva vi legger merke til). Interessant, ikke sant?! Men finnes det nye tanker og til og med noen filosofiske konklusjoner? De eksisterer så hvor kommer de fra?! Det er her essensen av hjernevevet vårt er skjult, nemlig at det mottar mye informasjon fra forskjellige analysatorer (vi ser, hører, føler noe). Det skjer (i de fleste tilfeller er det akkurat det som skjer) - det vi observerer rundt oss produseres som et resultat av en eller annen tilfeldig feil, og vi kan like ved et uhell mistolke det. Og noe nytt resultat, en ny konklusjon er oppnådd. Legg merke til hvor nært dette er å tenke på evolusjon som en tilfeldig prosess. Det vil si at noen ulykker skjer rundt oss, hjernen vår analyserer og integrerer dem i seg selv, og genererer dermed nye konklusjoner. Og så kobler vår prefrontale cortex sammen, som danner mål og mål i samsvar med sunn fornuft og effektivitet. Dette er hvordan vår atferd er organisert, inkludert utsagn og følelsesmessige reaksjoner ****Hva om den innkommende informasjonen ikke er nok til at vi kan danne tilstrekkelig effektiv atferd? Hvordan for eksempel med usikkerhet? Deretter aktiveres følelser rettet mot å skaffe denne tilleggsinformasjonen, for eksempel nysgjerrighet, og atferd organiseres. Eller, hvis informasjon fortsatt ikke kan skaffes, begynner den ufullstendige modellen som finnes i hjernen vår å bli fullført av noen forvrengninger, for eksempel fra minnesfæren ("ja, du sa definitivt det. Hvordan kunne du glemme det?") Opprettelse av en komplett modell, selv om det er litt forvrengt, lar det hjernevevet vårt sette minst noen mål og mål for å sikre vår daglige effektivitet Ikke en dårlig, til og med ganske fungerende tilnærming i en tilstand av usikkerhet adoptere vår egen naturs visdom i tilfeller av tvunget opphold i usikkerhet og kaos, i det minste gi litt struktur til livet for å redusere følelsesmessig stress? EN? Konsultasjoner og behandling med en psykoterapeut, psykiater av høyeste kategori, Dmitry Aleksandrovich Zharikov: Konsultasjoner personlig og online (Skype, WhatsApp, Viber, zoom)