Øk selvtilliten, øk. Dette uttrykket dukker opp så ofte. Hva er selvtillit? Hva vil det si å heve? Har du stilt deg selv dette spørsmålet? Kanskje ja. Alt ser ut til å være klart her. La oss prøve å se litt mer detaljert. Altså selvtillit. Selvbilde og holdning til seg selv, følelser opplevd overfor seg selv. Eller vurdere deg selv. Og er det vurdering, så kan det foregå som i matematikk. Det vil si at i følge noen parametere velger alle det selv, men det er nok flere av dem. Videre er disse en slags usynlige, men måleskalaer, der det er en null, og det er en form for figur som er konvensjonelt akseptert som maksimum. Deretter må alle igjen bestemme evalueringskriteriene for seg selv, det vil si svare på spørsmålet: "hvorfor gir jeg meg selv en slik vurdering?" Eller angående hva eller hvem jeg gir meg selv en slik vurdering. Det må være noe jeg sammenligner det med. Og her er den første faren. For oftest kan vi i dette tilfellet se på omverdenen, på noen fra omverdenen, og sammenligne oss med ham eller andre. Spørsmålet er da, er dette virkelig selvtillit i dette tilfellet? Det andre spørsmålet er, hvem evaluerer? Alt virker enkelt, det er meg. Men allerede i selve setningen «jeg vurderer meg selv» aner man dualitet, det vil si at en eller annen vurderende delpersonlighet skilles fra seg selv. Og igjen har jeg et spørsmål, er denne evaluerende delpersonligheten virkelig din? Prøv å se mer nøye på henne, kanskje hun ser ut som din mor eller far, eller kanskje som en lærer på skolen, eller som din venn. Hva slags indre kritiker, evaluator er dette? Og er alle disse kriteriene og vurderingene virkelig dine eller andres pålagt deg? Og du prøver forgjeves å oppfylle andres kriterier, du opplever skuffelse og skyldfølelse over at du ikke kan forbedre selvtilliten din. Hva om vi vurderer egenverd? Og la oss se på det ikke fra posisjonen til en kritiker, men fra posisjonen til en kjærlig person. Denne verdien er i meg og for meg, internalisert og krever ingen skalaer, vurderinger, kriterier, fordi den er for meg, den krever ikke bekreftelse fra andre. Hvis hun blir lagt merke til (og hun vil bli lagt merke til), kan de behandle henne annerledes. Noen vil bli tiltrukket, varme opp, takk, noen vil være nysgjerrige og forlate, noen vil bli fornærmet av dette og vil angripe, teste styrken sin. Men i alle fall, hvis det allerede er en internalisert verdi, vil det endre seg lite. Som en diamant kan du skrape den så mye du vil, men merkene er ikke på diamanten. Verdien kan være mer eller mindre, den kan endre seg over tid, og jeg tror at dette er en normal prosess. Jeg snakker ikke om narsissistisk narsissisme, hvor en falsk oppfatning av ens "jeg" dannes, som en tro på ens spesielle unikhet og overlegenhet. Hvordan se forskjellen? Slike individer krever stadig av andre bekreftelse på deres overlegenhet og anerkjennelse av deres talenter og suksesser. Og når de ikke hører en slik bekreftelse, begynner de å ydmyke og angripe andre, prøver å vise sin utilstrekkelighet, og derved løfte seg til anledningen. Og på innsiden er det en narsissistisk svingning, fra opphøyelse til selvfornedrelse. Hva kan være verdifullt for en selv? Mest sannsynlig er dette noen egenskaper, egenskaper og personlighetstrekk som er anerkjent av en selv og verdifulle for en selv. Og dette synes jeg er det vanskeligste øyeblikket. Fordi vi kan vurdere og tilegne oss visse egenskaper ved oss ​​selv, først og fremst gjennom kommunikasjon med andre mennesker som kan gi tilbakemeldinger og uttrykke sine meninger. Grunnlaget er ideene om seg selv dannet i barndommen gjennom kommunikasjon med foreldre, kjære og jevnaldrende. Det er bra når de var gjennomsyret av kjærlighet, varme, vennskap, aksept og respekt. Men dessverre skjer ikke dette alltid eller ikke i full utstrekning. Dette er grunnen til at det kan være så vanskelig å formulere din visjon om det sanne "jeg" allerede i voksen alder. Men ikke desto mindre er det andre mennesker som kan hjelpe oss. Uansett hvor smertefullt det er noen ganger Du opplever forskjellige følelser når du gir en person tilbakemelding, viser disse fordelene og det beste av ham.».