Fra forfatteren: Et eventyr kommer lettere til kjernen av ting takket være metafor, og derfor oppstår innsikt oftere når man oversetter en situasjon til eventyrform. Hun satt nær havet og så i det fjerne. Skip seilte i det fjerne. Noen mennesker stoppet noen ganger i nærheten av henne og hun kommuniserte med dem. MEN de fløt alle bort før eller siden og hun ble alene igjen. Hun ventet på den mørke kvelden og la seg i sin kalde seng En dag så hun et annet skip seile forbi. Og det var en vanlig prins. Men, Å, Skrekk - skipet hans sank fra hull, men han smilte og la ikke merke til det - han seilte videre. De nest siste skarlagenrøde strålene fra solnedgangen blinket og hun, med tanken «det var der, det var det ikke», hoppet hun inn i skipet hans og det første hun gjorde var å tette hullene. Med sine hvite, ømme hender øste hun opp det iskalde vannet og skyndte seg samtidig inn - tok tak i noen biter av korker, aviser, tøfler og stappet dem inn i disse hullene. Avisen ble raskt våt, og mens hun klarte å øse ut den neste delen av det oppsamlede sjøvannet, slo kraften fra bølgen hull. Den første timen handlet hun raskt, metodisk og selvsikkert. Men den andre gangen - hun var allerede litt sliten av jobben, og hullene brøt stadig gjennom og brøt gjennom - fylte vannet seg og fylte seg. Og prinsen på den tiden satt og så på henne: – Å, du er gudinnen min! «Å, du er solen min,» sa han litt og fortsatte å trekke vann. "HER ER DET! Lykke. Nå har jeg det også, tenkte hun. Hendene mine frøs, håret mitt var rufsete. Ryggen hans begynte etterhvert å verke og verke «kjære, det er allerede kveld, jeg skal sove, jeg er så sliten mens jeg svømte til landet ditt», sa han og trakk seg tilbake til hytta der?" – Hun spurte forsiktig "Å, gudinne, du er den beste kvinnen i verden," sa prinsen som svar og sovnet. Hun fortsatte å trekke vann og tenke på ham. Og om din lykke. "HER ER DET! Lykke. Nå har jeg det også,” tenkte hun og fortsatte å øse ut vann og tette hull. Men det virket som om skipet var blitt tørt, og hun sukket og gikk for å inspisere det. Kjøleskapet var stort, men tomt . Hun fant et par råtne epler i skapet, alle gryter og panner stod på komfyren. I hver satt det fast rester av pasta og lapskaus. Hun sukket lett, gikk på jobb og etter et par timer var oppvasken ren. Mens hun tørket gulvet, fanget hun en stråle av den stigende solen og skjønte at det allerede var morgen. Hun fant et par egg og litt mel og lagde pannekaker. Det var noen teblader i den gamle krukken. Hun lagde te og gikk for å vekke prinsen sin, sa hun lavt og rørte lett på skulderen hans. Ser du ikke, jeg sover fortsatt. Hun satte seg lydig ned ved siden av sengen hans på gulvet, og skjønte at det egentlig fortsatt var så tidlig, at det var så deilig å være i sengen og sove på disse timene, og begynte. å vente på at han skal våkne. Hun fortsatte å sitte på gulvet og tenke på ham. Og om din lykke. "HER ER DET! Lykke. Nå har jeg det også, tenkte hun .