Fra forfatteren: psykoterapeut, sexolog, TV-programekspert, medlem av den profesjonelle psykoterapeutiske ligaen, NLP master, pedagogisk psykolog, eksistensiell nevroprogrammeringsspesialist, spesialist i personlig velvære og familieforhold , trener, coachCoach En jente fra Moskva kom til meg for en konsultasjon med en psykoterapeut og sa at hun jobber i et selskap hvor hun har en fyr som jobber med henne i en lignende stilling som bare irriterer henne. Han er etterspurt, han har god forhold til alle, og ledelsen verdsetter ham. Og før, da hun jobbet alene, gjaldt alt dette bare for henne. Det var nødvendig å løse situasjonen, og det neste jenta sa var: "Jeg føler meg ensom, jeg har ingen venner, hvis de dukker opp, gjør de det på en eller annen måte. t de er forsinket, og jeg er alene igjen... Men med denne fyren er alt annerledes: han er omgitt av mennesker, han smiler til alle og lurer på ham, alle roser ham og sier hvor god han er. Men jeg kan bare ikke høre det lenger.» Jeg, som en erfaren psykoterapeut, la merke til noen forvrengninger her, og spurte jenta hvilke negative tilstander som «bor» i henne, som ville være relevante for hennes kollega. Hun sa at det var sinne, og da var problemet med misunnelse allerede identifisert. Herfra kom en forvrengt oppfatning av den andre, og dette støttet aggresjon, harme, en tilstand av nedvurdering og undervurdering Etter at vi endret oppfatningen til denne fyren, sa jenta at han generelt sett ikke var dårlig. Kollegaen bygger lett relasjoner, og noen av egenskapene hans imponerer henne. Deretter, etter at vi endelig fjernet det negative bildet hans, identifiserte jenta følgende tilstander hun gjerne ville låne av ham. Jeg, som en erfaren psykoterapeut, brukte "rollemodelleringsteknikken", som lar oss oppnå de ønskede egenskapene, og vi fylte jenta med: en positiv indre tilstand, god selvtillit, selvuttrykk, positiv kommunikasjon og letthet. Til slutt, i tillegg til alt, mottok jenta en verdiressurs selv, og individualitet, som ble presentert i form av en krystall Separat, som en god psykoterapeut, jobbet jeg med jenta på lykketilstanden. Hun fortalte at kollegaen følte seg komfortabel og glad overalt. Da han med lønnen kunne ha feriert på de beste feriestedene i verden, dro han til Sotsji, og var glad for det. Jenta ba om en ressurs for harmoni, samt takknemlighet og anerkjennelse. Deretter så vi på bildet av en kollega. Han var generelt mer presentabel, og da jenta henvendte seg til ham med en *virtuell* forespørsel om å på en eller annen måte justere dem, og avslutte alt på en positiv tone, ga det virtuelle bildet av fyren henne gjerne en pidestall, stående på som de var like..