Fra forfatteren: En fortelling om endringer i livet Lana var fleksibel og smidig. Hun likte å tumle, gå på hodet, henge på trappen med hodet. Men min ville fantasi forestiller meg et så lett, delikat snøfnugg. Hun var en gang en dråpe vann. Den magiske kulden skapte en praktfull krystall ut av den, lett, mild, flagrende. Hun snurret på himmelen og gledet seg over flyturen. Sjelen hennes sang om lykke og den store himmelen hun kom ned fra til jorden Under flyturen møtte hun forskjellige snøfnugg, regndråper, støvflekker og større skapninger. Men det hun likte mest var å være venn med Dom. Han var stor og snill. Antikk, laget av tre.... Det virket evig og hadde stått på sin plass i mange århundrer. Vår søte snøfnugg landet på taket hans. Hun følte seg fin og koselig. Noen ganger blåste vinden og bar Lana over taket på huset. Det blir snart varmere. Et mildt, vakkert snøfnugg ble til en vanndråpe. Og, å, mirakel, der på taket lå et lite frø. Den kom på taket i vår. Og han fant også et koselig hjem på taket av Huset. Om sommeren gledet frøet seg i solen, det var så lite at fuglene ikke la merke til det. Om høsten var den dekket med nedfallne løv. Og om vinteren ble det støvet av snø Om våren våknet frøet og møtte en dråpe vann. Hun hjalp til med å vekke de sovende kreftene hans for vekst, solen varmet ham, og ga muligheten til å vokse ømme blader. Og Dom så på og gledet seg. Han kjente at noe nytt slo gjennom og vokste på taket hans. Om sommeren vokste et ungt tre fra frøet. Huset husket det gode snøfnugget og kjente gladelig igjen dets trekk i det nye treet. Stammen på treet var snøhvit og bladene var grønne. Huset så på og gledet seg. Han ble positivt overrasket over at det hadde vokst et nytt tre på hans eldgamle tak. Da treet ble sterkere og begynte å snakke med ham, fortalte han hvordan han møtte henne og frøet, og hvordan det ble til. Huset er blitt venn med treet. Folk som så på huset, ble overrasket: "Hvordan et mirakel dukket dette treet opp på husets tak?" Ingen visste. Snart vokste røttene til treet. Folk transplanterte det i bakken for å bevare taket og la treet utvikle seg. Treet vokste hvert år. De fortsatte å være venner og snakke med huset. Om våren dukket det opp rakler med nye frø på treet. En lett vind førte dem videre. Noen år senere bodde House 🏡 omgitt av vakre trær. Fugler bygde reir på dem, insekter bodde under barken. Selve trærne ble noens hjem. Hele byen har blitt forvandlet. Folk likte å plante trær og høre på fuglesang. De renoverte huset og en familie flyttet inn 👪. Og alle husene i byen ble satt i stand. Byen er blitt grønn og munter. Og det er allerede vanskelig å huske hvem som foreslo å gi byen det fantastiske navnet "Lanas lys". Kanskje dette minner om navnet på akkurat det snøfnugget, som het Lana. Hun var ikke redd for forandring, hun levde lett og gledelig. Og hvor mye lys og godhet hun brakte til jorden. Med hennes deltakelse ble hele byen, og kanskje hele verden, fornyet. Alle vet at trær bidrar til å skape ren luft på planeten vår. Livet går videre.....